Snn er det vre tobarns-mamma

"Ja, s hvordan er det vre tobarns-mamma da?", har jeg ftt sprsml om av venner og bekjente. N har jeg ftt prvd meg en stund, og m vre rlig si det er veldig veldig koselig.




Nr jeg gikk gravid med Savannah s gikk jeg rundt med, ikke direkte drlig samvittighet, men en flelse av "tenk om jeg ikke blir like glad i denne babyen". Jeg hadde liksom ikke samme forelskelse under dette svangerskapet, som frste gang. Jeg gledet meg, men ikke p samme mte. HVA SKJER!? Videre tenkte jeg "tenk om jeg glemmer Adele", "tenk om jeg ikke jeg har nok kjrlighet til to". Jeg fikk hre dette var helt vanlige tanker, men samtidig ble jeg ikke trstet av det. Det verste som kunne skje for min del, var at jeg ikke skulle bli glad i babyen.


Fdselen denne gangen var et adrenalinkick uten like. Der og da var det litt skremmende, kun fordi jeg var bekymret for ikke rekke frem til sykehuset. Nr jeg tenker tilbake, s var det en drmmefdsel og kanongy! Men..da Savannah ble fdt, i all hast som var, ble hun frst lagt p ryggen opp magen min. Hun kikket opp p meg med vidpne yne, og s like sjokkert ut som jeg var. Men det ansiktet, det blikket - h, min vakre lille frken. Jeg forelsket meg med det samme. Vi har kosa oss s masse! Jeg HAR massevis av kjrlighet gi til mine to jenter.


Den frste uken hjemme var litt utfordrende. En vill, hyt og lavt, 2 ring og en nyfdt. Jeg var litt redd Savannah ikke skulle f nok ro, samtidig nsket vi ikke mtte hysje p Adele og be henne kutte ut ting hun alltid hadde ftt lov til tidligere. S hvordan skulle jeg finne en balanse? Jeg kontaktet ei venninne med 3 sm jenter, og fikk noen gode rd som jeg sugde til meg og vips s ble hverdagen rimelig smoothe.


Adele hun er ogs verdens beste og muligens ivrigste storesster. Vi har vrt opptatt av inkludere henne i daglig gjreml, med og uten Savannah. Men n handler jo dette frst og fremst henne som storesster. Hun vil vre med p alt. Skifte bleie, bade henne, kle av/p, trille vogna, sjekke feberen om ndvendig osv. osv. "Savannah har bsja!!", s spurter hun avgrde inn p badet, og nr jeg kommer frem str hun der p krakken sin ved siden av stellebordet og venter tlmodig. Godjenta. Ja, forresten har Adele (blant annet) begynt "amme" babyborn-dukken sin. Det er et syn! Men et veldig sjarmerende syn.


Sammen kommer de ogs veldig godt overens. Jeg har ftt sprsml om sjalusi, og jeg merker ikke et eneste spor til det. Adele er ikke noe annet enn snill og omtenksom ovenfor Savannah og har til n godtatt veldig bra at hun m vente hvis jeg holder p med Savannah. Heldigvis har jeg en super-samboer, dvs. jentene har en super-pappa som er s flink med dem at jeg tviler sterkt p at de vil lide noen nd om jeg er litt opptatt en dag. Savannah er ogs veldig glad i Adele. De lyser opp hverandre, og selvom jeg gjerne vil at hun skal vre baby litt til, s gleder jeg meg p hennes vegne til hun kan vre skikkelig med p leken, springe etter Adele og gjre det ei lillesster skal. Det er ikke s vanskelig merke iveren i ynene hennes nr hun nysgjerrig flger med p Adele som farter rundt p nye eventyr i stua.


Er det aldri slitsomt!? Mja. Tja. Joda, det kan sikkert vre slitsomt en gang i blant. Men jeg m vel vre rlig si jeg ikke har forsttt hva en del mdre klager over nr de sier det er et slit. Har jeg ubersnille barn..eller? Jeg har helt rlig tenkt den tanken au. Men jo, det er slitsomt de nettene hvor ingen av jentene vil sove, eller at de vkner om hverandre og jeg aldri fr sovnet fr jeg snart m st opp igjen. Jeg blir nemlig rimelig redusert i humret om jeg er skikkelig trtt (eller sulten). Men det skjer heldigvis ikke ofte at all, s jeg syns ikke jeg kan klage. Men for all del. Jeg er mamma resten av mitt liv, og det vil dukke opp utfordringer.


Det som var et SLIIT, var vre gravid med bekkenlsning og mamma til ei jente som begynte bli "stor" og selvstendig, og som, nr vi ikke var enige, kastet seg rundt p gulvet med raserianfall. I en periode skjedde dette daglig over den minste ting. DA fikk jeg prvd meg. Samtidig som det var slitsomt, s mtte jeg jo holde meg i skinnet. Jeg kunne forst at hun ikke mente vre vanskelig. Jeg tror nemlig ikke en toring evner g inn for vre vanskelig og ekkel. De bare vil noe, noe vi kanskje ikke forstr, eller noe vi ikke har tlmodighet til.. Nr jeg sto midt i det, mtte jeg ogs se det litt utenfra. Det er s viktig for meg at vi lar henne utfolde seg og prve seg, uten kappe handa av henne bare fordi oss voksne f.eks ikke har tid. MEN det var en prvelse. Det var en intens, kort periode og jeg fler meg ganske sikker p at det er over. Raserianfallene alts. Det var akkurat som noe skjedde etter at Savannah kom til verden. Adele ble opptatt av at hun var "stor" og at Savannah var babyen. Adele "klare sjl" og vi m "hjeppe babyen".

S med det, m jeg avslutte med at livet som tobarnsmor er pretty awesome! To unger er IKKE som ti =)

Da Savannah kom til verden

Jeg vkner opp torsdagmorgen, og gjr meg selv og Adele klar for treffe mine sstre/hennes tanter i sentrum. Vi skal handle inn litt lett snacks fr vi gr hjem til meg og gjre eksamensforberedelser. Lillesster har nemlig kommet opp i matte-muntlig 7 juni.


Adele er klar.

P dette tidspunktet s er alle og enhver nysgjerrig og spente p nr fdselen kommer til skje. Inkludert meg. P vei til bakeriet fr jeg sprsml om nr jeg tror det skjer. Ikke vet jeg, for jeg trodde det ville skjedd for lenge siden. Jeg tok feil. MEN denne dagen fler jeg det er tyngre g, jeg fler nedpress, men ikke noe mer. P bakeriet mter jeg ei venninne som spr om hun ikke enn er kommet. Jeg gjr noen hoppende bevegelser, mens jeg sier nei og videre husker jeg ikke om jeg tenkte det eller sa hyt at jeg vurderte ty til disse kjerringrdene.

Timene flyr, kvelden kommer og jeg fr kynnere som alltid. Denne kvelden er de ikke helt som fr. Lette mensensmerter som kommer med lett ubehag i korsryggen. Pytt pytt. Det holder p i litt over en time, men det gjr p ingen mte vondt. Samboeren og jeg ser film i sengen. Vi har tidligere spkt om det ene kjerringrdet som faktisk kan ha en effekt hvis livmoren er moden. Ok, let`s do it. ..Done. Jeg m p do, og faktisk s kommer det n litt blod. Jeg blir i ekstase, men jeg har jo ikke vondt. Kynnerene (tror jeg) fortsetter som tidligere, men i og med jeg n ogs blr litt s melder jeg samme venninne som jeg traff tidligere og spr henne hvordan hun opplevde milde rier. Klokka er ca. 00.30. Joda -jeg har fdt fr, men da startet det hele med stormrier og det var aldri noen tvil. Jeg forklarer hva jeg opplever og hun anbefaler meg ringe fden. Jeg tar med meg telefonen ut p badet for vre i fred mens jeg snakker med fden, men blir sittende nrmere 15 min og bare se p telefonnummeret. Jeg bestemmer meg for ikke ringe enn. Jeg har jo ikke vondt. Jeg har ikke tatt tiden, og jeg syns egentlig det hele begynte avta...

Jeg gr tilbake til min samboer i senga, og sier at jeg vil prve sove litt. Sovner jeg s er det mest sannsynlig ingenting p gang. Jeg fr ligge i ro i kanskje 10 minutter. Klokka er snart 01.00. Det sier PANG nedentil og jeg tenker Faaaen!! Jeg kommer ikke til rekke frem er alt jeg klarer f ut mellom riene. Jeg har n -igjen, som sist -stormrier.

Jeg ringer fden og de ber meg komme ned med tanke p forrige fdsel som gikk s aldeles fort. Jeg ringer mamma, hun ringer bestefar -bestefar kommer etter ca. 7 minutter og jeg tror jeg skal d. Idet jeg skal sette meg inn i bilen fr jeg en ny rie, og jeg vurderer om jeg skal legge meg ned p gressplenen og la det st til. Men jeg fr hjelp inn i bilen og vi kjrer avgrde i hui og hast. Men Adele m leveres. Vi m stoppe fr vi kan fortsette til sykehuset. Herre min hatt, jeg makter det ikke, jeg kommer ikke til rekke frem, jeg kommer til fde i bilen -jeg nekter flekke av meg buksen foran bestefar. Stakkars mann som allerede m holde ut urkvinne-skrikene mine. Jeg som ikke skulle skrike denne gangen. Eller rettere sagt, noe lignende growling. Innvendig ler jeg litt av meg selv mens det str p.

Hvorfor skriker jeg? Jo fordi n begynner pressriene og lure seg innp og imotsetning til forrige fdsel hvor jeg ikke hadde noen kontroll over hvor jeg var i prosessen, er jeg n fullstendig klar over hvor landet ligger, og jeg kan fle henne komme. Vi er kommet halvveis. Jeg fr en pressrie og merker samtidig at vannet er i ferd med g og bare advarer mine to gode menn i bilen om nettopp dette. SPLASH! N er det ingen vei tilbake for meg og vi m ringe fden. N trengs det ambulanse med jordmor. En bil blir sendt for mte oss. Samboer gjr seg mentalt klar til ta imot babyen. Bestefar prver holde fartsgrensen og jeg tenker at det finnes ikke sjans i havet for at jeg kommer meg fra dette setet og over i ambulansen uten at babyen ramler ut av meg. Men vi mter aldri p ambulansen. Vi kjrer inn i tunnelen, og den mest sannsynlig ut av tunnelen. Pressrie, p pressrie. Jeg prver s hardt jeg kan holde igjen -uuumulig. Hodet kommer. Jeg holder meg for med den ene handa nedentil. Samtidig har jeg jordmor p trden som sier at hvis hun vil ut, s bare la henne komme. No way. Jeg har ikke engang plass til strekke ut bena mine. Kan ikke fde sittende. Det hele er bare helt insane p dette tidspunktet.

Vi kommer frem. En seng og to jordmdre str utenfor kvinneklinikken og venter p meg. Jeg blir dratt ut av bilen, buksen blir revet av og jeg hiver meg p senga. Jupp, de kunne bekrefte at hodet var halvveis ute. Jordmor er n den som holder hodet tilbake. Ny pressrie. N kommer hun, sier jeg. Roper jeg. Jeg klarer ikke holde henne inne mer!!. Hodet er ute. Lettelse. Vi er i heisen p vei opp til fden. Drene pner seg og n er ogs kroppen godt ute, og i hui og hast blir jeg rullet inn p et rom og fr henne lagt til brystet, 01.30. De rekker ikke engang lukke drene.

Det er masse store flelser. Jeg er overveldet av at det hele er over -allerede. Det begynte jo for en halvtime siden. S var hun s aldeles perfekt! 2750 g og 49 lang. Nydelige store yne, mrkt hr, uttrykk s herlige og lyder s vakre. Jeg forelsket meg fra frste sekund. s lik p storesster. Det vekket minner.



Jordmdrene gratulerte og lo litt over hvilken super-livmor jeg har -og jeg som trodde min frste fdsel var actionfylt. Djises. Dette var ville tilstander, men guri malla s GY i ettertid. Samboer har flirt en del for seg selv. Han har vel ikke opplevd s mye action p lenge. Jeg har ftt streng beskjed ved en eventuelt tredje fdsel, om ta turen til fden ved minste lille tvil om det s betyr 30 bomturer. Oh well..forelpig holder det med to. Jeg hadde tvilsomt rukket og overvre min tredje fdsel, det gr jo s fort jeg svidt fr med meg verken ben eller hode.

30dagers utfordring // dag17, 18, 19, 20 og 21

God dag! I dag er det nydelig vr i Vennesla. Egentlig skulle jeg vrt hos fysioterapeuten i dagtidlig, men var rett og slett ikke helt i form til verken g eller sykle bort dit i dag. Av samme grunn fikk jeg heller ikke levert Adele i barnehagen i dag, men ville ikke snyte henne for denne temperaturen, s nr jeg bare fikk ladet batteriene litt s dro vi ut og fant oss en lekepark og en god kald saftis. N spiser hun fiskekaker til den store gullmedaljen, og jo flere biter hun fr plass til jo bedre ser det ut til vre.

Over til 30dagers utfordringen.





10 personer/gjenstander jeg ville tatt med p ei de y.

Jeg ville sklart hatt med meg samboeren og barna, men disse gjenstandene.

Fyrstikker

Samekniv

Aloe Vera Lips

Aloe Vera Gel

Ndrasjoner

Hodelykt

Tau

Oppblsbar-madrass

Solkrem

Myggspray

da antar jeg at det er forutsett at jeg har p meg fornuftige klr, gode tursko, og utstyret jeg trenger i en solid sekk? Jeg vil jo ndig mtte ankomme naken, med alt i hendene.

Et bilde av meg som barn:

Bilde kommer

Innholdet i vesken min:

Bilde kommer

Parfymen jeg bruker:

Parfyme det har jeg ikke eid siden Adele ble fdt. Da unngikk jeg det for at hun skulle vende seg til min kroppslukt og ogs for ikke eventuelt fremkalle noen allergier. N venter jeg hver dag p at baby S skal komme til verden, og vil da vente til hun ogs er litt eldre. At Adele har rukket bli 2 r er bare tilfeldig. Planen var bare vre nytral i nyfdtperioden, men tiden flyr og andre ting enn parfyme opptar tankene. Jeg har mtte ringe mine sstre et par ganger ved spesielle anledninger, for lne en dsj godlukt. Men jeg elsker parfymer og har mine soleklare favoritter; Escada; Rockin Rio, Taj Sunset og Cherry in the Air. Nino Cerutti; Cerutti 1881, Juicy Couture; Viva La Juicy, og den rde Ralph Lauren, som jeg forvrig ikke finner noen plass lenger.

Min verste uvane:

Hvis man kan si at det er en uvane, s m det vre at jeg er totalt avhengig av leppepomade og har vrt det siden 9 klasse. Jeg sover med den under puten, og hvis jeg ikke finner den, s fler jeg et desto strre behov for at jeg trenger den akkurat n!!. Fr brukte jeg Lypsyl og mtte smre meg hvert femte minutt. N sverger jeg til Aloe Vera Lips og det holder smre seg noen ganger om dagen. Den inneholder ingen vann, noe Lypsyl gjr og vann som pfres huden utenfra, trker den ut.

Ikke ei "Prinsesse vil ikke", men "vil gjre det sjl!"

Jeg merker godt at den lille jenta mi ikke er s lita lenger. Jeg lurer av og til p om jeg har ftt en tenring i hus ? allerede!! Hjelpes meg vel. Det gir oss ofte noe le av, da faktum er at hun er kun 2 r, og andre ganger river vi oss litt i stubbene for finne ei grei lsning for mor, far og frk. Veslevoksen.





Vel, jeg kan ikke p langt nr pst jeg har ei prinsesse vil ikke, men jeg er mamma til ei jente som n er kommet til den ultimate jeg vil gjre det sjl alderen. Det kan vre den minste lille ting, som f.eks at jeg brer henne en halvmeter for langt. Da vil hun ned, gr tilbake veien vi kom fra, bare for ha gtt den halvmeteren selv. Da er alt greit og smilet rekker rundt.

Jeg er ogs mamma til ei som stadig finner nye mter utforske verden p. Mter som jeg ikke bestandig er like fortrolig med som hun, som ikke tenker konsekvenser enn. Jeg syns av og til det kan vre litt vanskelig vite hvor jeg skal sette grensen, da det i hennes yne ikke er en rampestrek, men i mine yne ikke fullt s ok likevel. S imens jeg prver finne ut om det skal vre lov eller ikke, s flger jeg med p henne og prver hardt se det fra hennes perspektiv. Hun ser gy og jeg ser obs!...S m vi bli enige om en middelvei da, snn at mamma ikke fr hjerteattakk og slik at Adele kan f fortsette og utforske og utvikle seg. Kampene velges med omhu.

De fleste av oss har vel sett den reklamen (for bleier?) hvor hjemmet blir til en eneste stor lekeplass, sett fra barnets yne. Her i heimen s m en regne med lre litt p den harde mten. Med det mener jeg de naturlige situasjoner som kan oppst hvis hun f.eks velger utsette seg for gyaliteter som kan ende p et ikke-mykt underlag o.l. Derfor er det her fullstendig lov og hoppe i (den fle, slitte) sofaen eller i mamma og pappa sin seng, men det er ikke greit klatre i reolene -og det er ikke fordi jeg er redd hun skal gleppe taket, hun er nrmest en mester for sin alder -men fordi jeg tar null sjanser p at hun skal ende opp under reolen. Vi springer heller ikke med kjrlighet i munnen, vi vifter ikke med kniven (hun hjelper mye til p kjkkenet) og vi lar henne ikke ut av syne nr hun bader.

Ei hnemor nsker jeg heller ikke vre, fordi jeg syns det er viktig at barn kan f bli selvstendige. Men jeg er nok noe mer ppasselig enn hva far er, samtidig tillater kanskje mye andre ikke ville tillatt og sier nei der andre ville sagt ja. Kanskje. Hvem vet. Men vi vet hva som fungerer for oss. Noen syns kanskje Adele fr lov til veldig mye, men for vr del har det med gjre at vi sier ikke nei hvis hun ikke gjre noe slemt, noe farlig, eller bare fordi vi som ikke er 2 r og barn til sinns ikke har samme tlmodighet. Men noen ganger m ogs jeg ta meg i skinnet -ja det hender jo jeg blir halvveis gal av det trommesettet hennes, men s kan jeg liksom ikke bli gal heller -hun lrer spille musikk. Ikke noe galt i det, bare litt hy, umelodis lyd. Nice. Jeg tror mange foreldre sier nei fordi de ikke har tlmodigheten eller tiden til flge med eller passe p, nr det er s innmari lett og heller bare si nei og ikke tenke noe mer p det..




En ting er sikkert, at det er mamma/pappa som er sjefen her i heimen, men Adele hun skal f lov til ta del i enkle valg, hun skal f lov til prve formidle hva som farer gjennom hennes tanker nr vi ikke er enige, vi kan forhandle og/eller vi kan ta avgjrelsen p hennes vegne. Greit nok, s er hun bare 2 r, men jammen foregr det mye inni henne og hun har mange og store flelser. Vi opplever hele skalaen nesten daglig, og har gjort det den siste mneden, fra hun bobler over av glede av ha klart pne dren selv, til og koke over av frustrasjon for at hun ikke fr skoen ordenlig p. Det er flelser jeg ikke vil overkjre, men prve forst og samtidig lre henne hvorfor jeg m si nei eller hvorfor jeg m gjre det for henne osv.

Vi lrer noe nytt hver dag, alle sammen.

En aldeles nydelig dag








30dagers utfordring // dag15 og 16

Jauda Gauda. Syns jo en god del av disse punktene i denne utfordringen er vel overfladiske og uinteressante, men la g.




Et bilde av soverommet mitt

------------------

En sang jeg er skikkelig lei av

Denne! Adele liker denne godt, danser med og smilet rekker helt rundt. Hun har hrt masse p den. Jeg er s lei.

30dagers utfordring // dag14

Noe jeg er redd for:

Hmm. Redd for.. hyder. Men det har jeg allerede nevnt. Hvis det er noe jeg er ordentlig redd for - uten at jeg tenker p det daglig av den grunn - s er det at barna mine skal g bort fr meg, av sykdom, ulykke eller i det hele tatt ikke vre mer. N kjenner jeg jo ikke baby S, men vil jo hpe og anta jeg knytter meg like mye til henne som til Adele. Jeg kan iallefall ikke forestille meg et liv uten Adele, vet jeg. Bare stillheten i hjemmet nr hun er i bhg syns jeg imotsetning til andre, ikke er deilig. Jeg liker ha henne rundt meg, med all den positive sty og bare vite at hun lever og har det topp.



38 uker - Bigger, better, stronger, POWER!

Underskelsen for ente gang, p sykehuset, gikk strlende as u can see. Baby Sharlagt p seg og alle tegn tyder p at det er en jente som stortrives. Jeg er i dag 38 uker, og venter i spenning hele dgnet p antydninger til fdsel. Adele kom flyvende og ganske splutseligi starten av uke 38 og jeg kan ikke hjelpe for hpe baby S snart vil ut. Helst i morgen. Det hadde vrt awesome. Fin bursdagsgave til bestefar i himmelen. Fin gave til mor. Fin gave til far. Flott gave til storesster.




A little party never killed nobody

30dagers utfordring // dag10, 11, 12 og 13




Et bilde av meg tatt i dag:

Se dette innlegget.

Hndskriften min:

Er faarlig fin.

Mobilen min:

Ser du p samme innlegg som over. En Samsung Galaxy 2. Helt ok. For fancy for meg, men hey - den kosta meg 1 kr.

5 ting jeg nsker meg:

- The Great Gatsby cd`n

- Ny sykkel m/kurv og sykkelvogn til barn

- Tur i Karibien med Oasis of the Seas

- Sjokoladepudding m/vaniljesaus

- Ny sofa. 3 + 2 seter

Les mer i arkivet Januar 2014 Juni 2013 Mai 2013


hits