22 uker på vei/ Hjemmefødsel eller ikke?

I dag er jeg 22 uker på vei ifølge UL-termin. En skulle jo anta det var riktig, men det stemmer ikke utifra min siste mens. Så derfor skal jeg til oppfølgingssjekk i april, for å ta mål på nytt og finne ut hva den blødningen kom fra, om det ikke var mensen. Vet ikke helt hvordan de har tenkt å sjekke det, men så er jeg heller ingen ekspert. Jeg er iallefall spent, og håper det er min termin som er den riktige :-)

Men så var det jo det O'store spørsmålet om jeg skal velge hjemmefødsel eller ei. Jeg klarer rett og slett ikke å ta et valg, og det av kun egoistiske årsaker: hva om jeg ikke holder ut smerten?! Jeg har jo så lyst - egentlig. Det er litt synd å si fra seg denne opplevelsen i og med det er siste gang jeg kommer til å føde. Jeg syns babyer er herlige, men jeg har tatt et fornuftens valg, og står ved det. To barn er akkurat midt i blinken for meg. Av tre årsaker: En skal ha råd til å ta GODT vare på dem, en skal vie alle barna sine like mye oppmerksomhet og fordi jeg ikke liker å gå gravid ( jeg syns det er bittelitt plagsomt med kvalme, bekkenløsning, halsbrann og pupper som hviler på magen min. Not Cool).

Litt sånn her. Bildet er fra google.no

MEN sålenge samboeren er fornøyd, tar jeg det med et smil. 

 

Erfaring fra hjemmefødsel, noen? 


 

Etter jeg skrev dette innlegget fikk jeg en kommentar, og vil derfor bare legge til og rette opp i evt. misforståelser før folk skulle føle seg truffet; Det at jeg kun ønsker meg 2 barn pga. "..en skal ha råd til å ta GODT vare på dem, en skal vie alle barna sine like mye oppmerksomhet...", betyr ikke at jeg i samme setning sier at de som velger å få flere barn ikke kan ta vare på dem også. Faktisk så sier jeg ingenting om alle andre, fordi mennesker velger og trives med forskjellige ting i livet. Jeg skriver utifra mitt perspektiv. Det innebærer i denne sammenheng hvor vi er i livet og hva vi ønsker ut av livet senere.

En annen ting er at det kun er meg og samboeren som vet hva vår økonomi kan tåle, og vi vet at vi to kan tilby tid og kvalitet til 2. Vi har bl.a. planer om å bygge en buffer til våre barn skal ut i voksenlivet. Adeles er allerede oppe og går. I vårt tilfelle er det en boligsparingskonto og en sparekonto til f.eks lappen eller skole. Hvem vet hva våre barn ønsker i fremtiden - men det er en sikkerthet vi ønsker å kunne tilby. Jeg ønsker også å ha muligheten til å tilby enkelte ting jeg ikke kunne oppleve som liten p.g.a økonomi. F.eks ut og reise og la ungene bli kjent med fremmede kulturer. Med 4 barn blir det plutselig dobbelt så dyrt. Vi har lyst og leve GODT (igjen er det kun oss som vet hva vår økonomi i nuet kan tåle). Godt for meg er å ikke strekke oss og strekke oss og vende på krona hver måned + litt ekstra. Men såklart, om jeg nå var gravid med tvillinger eller trillinger hadde de vært like velkomne, og to av de menneskene jeg ser mest opp til har 4 relativt tette barn og de er virkelig forbilder! Men, det er ikke noe for oss -  i utgangspunktet.

6 kommentarer

Sofies Villa

31.01.2013 kl.13:22

Gøy å lese! Jeg synes du er modig som vurderer hjemmefødsel. Det har jeg aldri tenkt på. Nr. 1 kom til verden etter 18 timer med rier. Da måtte jeg ta keisersnitt, for hjerterytmen hans ble uregelmessig, og jeg hadde "null" åpning. Jeg var jo selvfølgelig glad for at jeg var på sykehus da. Nr. 2 kom også til verden med keisersnitt, da det samme skjedde da hun ble født. Med nr. 3 var det et planlagt keisersnitt, og jeg fikk i forkant beskjed om at jeg ikke kunne føde normalt, fordi jeg har så liten livmor!!! Uff. Så lenge jeg gikk gravid var det greit, men så fort riene satte i gang, og det hele ble presset sammen, så gjorde den lille plassen i livmoren at ungen fikk for lite oksygentilførsel. Slik fikk jeg det forklart, og det var jo greit å få vite grunnen. Siden du har født før, på normal måte går jeg ut fra, så skulle vel det meste ligge til rette for hjemmefødsel om du ønsker det. Spennende blir det jo uansett. Hjemmet ditt ligger kanskje ikke så langt unna et sykehus? Det vil jo i så fall være en betryggelse i fall komplikasjoner skulle oppstå?

Det ser alltid så fint ut med gravide mager, men det er slett ikke alltid noen solskinnshistorie å gå gravid, så jeg kan godt forstå deg. Jenta vår, nr. 2, var så stor at hun trykket på galleblæren min, og gav meg gallesmerter, og det var fryktelig vondt! Med nr. 1 kastet jeg opp hver morgen helt til han ble født! Heldigvis kastet jeg bare opp den ene gangen om dagen, ellers hadde jeg jo ikke fått næring i meg. Vi hadde også tenkt oss bare to barn, men da jeg stresset som verst med nr. 1 tenkte jeg at han nok måtte bli enebarn, he, he. Men etter hvert som han ble eldre og alt ble litt mer rolig var det tid for nr. 2. Hun var virkelig et prakteksemplar av en baby, så etter en tid følte jeg at 3 stykker var fint, og det er det. Du har helt rett. Barna trenger oppmerksomhet og å bli tatt godt vare på. Min far var 1 av 12 stykker, og der i gården ble det ikke tid til så mye oppmerksomhet på den enkelte. Men, men, det er jo en vurderingsak da : ) Lykke til fremover, og med fødselen, uansett hva du velger : )

Jill

31.01.2013 kl.13:41

Synes ikke du er modig som vurderer hjemmefødsel, heller korttenkt.

Tenk på alt som kan gå feil, du kan miste masse blod, ungen kan sitte fast, få for liten oksygentilførsel, hjerterytmen kan bli feil osv osv.

Tenk hvis ungen din blir skadet for livet og funksjonshemmet fordi du kom på sykehuset for sent? Kunne du tilgitt deg selv da? Bare det å i det hele tatt sette seg i en slik risikosituasjon kunne jeg aldri tenkt meg å utsette barnet for. Vi vet da bedre i 2013.

Problemstillingen din burde ikke handle om du "tåler smerten, eller ei", men heller om det virkelig er best for det kommende barnet ditt å være langt unna kompetansen på sykehuset dersom den skulle trenge det underveis i fødselen.

Reagerer også litt på det du sier om at hvis man får flere enn 2 barn, så får man dårlig råd, og gir automatisk for lite oppmerksomhet til barna. Mulig dette er tilfelle for deg, men jeg kjenner flere familier med både 3 og 4 unger, som fortsatt har god råd (de har gode utdannelser), og som klarer å fokusere på flere enn 2 barn :)

Annette

31.01.2013 kl.15:03

Jill: Du skal få ha din mening. Da kjenner jeg mange "korttenkte" som ellers i livet er ganske så høyt intelligente. Det er mye som kan gå galt i livet så det gidder jeg ikke tenke på. Da kan jeg like godt la vær å gå ut døra. Så blir det også alltid foretatt en nøye vurdering av den som skal føde, selv om det også kan slå feil.

Ang. det siste du skriver så sier jeg ikke at man automatisk får dårligere råd og gir lite oppmerksomhet til barna sine. Jeg kommer selv fra en familie hvor vi er 4 søsken, og har tanter og onkler med 3-4 barn. Men det er ikke noe for meg. Noen klarer seg veldig bra, andre klarer seg akkurat. Jeg har selv en relativt god utdannelse, og har lyst å bruke pengene vi tjener på å leve godt og ikke vri på krona hver måned, og det er ingen andre enn jeg og samboeren som vet hva dagens økonomi kan takle. Vi ønsker også å bygge en buffer til ungene våres blir klare for å starte et eget liv, og derfor er to unger, som sagt, midt i blinken. Kanskje hadde vi fint klart det med 3, 4 eller 8, gudane vet, men vi ønsker ikke flere enn 2, og vi vet at vi kan tilby kvalitet til 2. Jeg nevner ingenting om hva aller andre gjør, for mennesker er forskjellige. Jeg skriver utifra mitt perspektiv, og hvor vi er i livet, per dags dato.

Jill

31.01.2013 kl.16:25

Nja, er litt forskjell på å dra "skal man bare legge seg ned å ikke tørre å gjøre ingenting" kortet i en så viktig sammenheng som dette, som i mer dagligdagse situasjoner.

Det med å la vær å gå ut døra blir feil dersom man sitter med veldig urealistiske tanker om hva som kan skje, f.eks kanskje man blir knivstukket på butikken dersom man går og handler melk.

Men når det er snakk om fødsel, der de ender i keisersnitt og andre kompliserende ting hver eneste dag, så blir det for dumt å snu ryggen til det mener jeg da.

Men men, du får ta valget selv. Dersom du føder hjemme, og alt går ukomplisert for seg, så er ingenting bedre enn det.

Men dersom ting ender i katastrofe, så visste du iallfall at det var en viss sannsynlighet for det på forhånd - og en større sannsynlighet enn "å la vær å gå ut døra" logikken..

Annette bakstad

31.01.2013 kl.19:25

Sofiesvilla: Jeg er veldig usikker da. Skal til jordmor til mandag, så får vi se hva som kommer ut av det :) Fødselen min gikk unna i en fei. Jeg gikk fra 0-10 på to og en halv time, og jeg hadde åpningsrier uten at jeg egentlig merket det. Fra jeg skjønte det og kom på sykehuset tok det en time så var hun ute. Men det trenger jo ikke nødvendigvis bety at det går like rast denne gangen..eller like lett for den saks skyld. Ikke en lett avgjørelse i det hele tatt. Sykehuset er 15 min unna.

Ja, en må jo ta det litt med tida og se hvordan en tenker og føler og hva som passer, da :) Så må en jo ta hensyn til hverandres ønsker også. Min samboer er enebarn og vet ikke hva det vil si å ha søsken og har i alle år derfor kun tenkt seg ett barn, mens vi er fire stk. Jeg liker litt liv i heimen og så lærer søsken så mye av hverandre. Så da møttes vi på halvveien :)

Vigdis - Mammaen til Marielle

31.01.2013 kl.20:27

Jeg har erfaring fra en vellykket hjemmefødsel. Det var vel og merke ikke planlagt, og det var med min førstefødte (og foreløpig eneste). Jeg har aldri prøvd noe annet en hjemmefødsel, men jeg vurderer kanskje å føde hjemme neste gang også. Det gikk nå litt fort når det først satte igang her da... Men jeg lå noen timer på sofaen, og satt noen timer på d-skåla før det begynte å virkelig skje noe!

Men: jeg synes det var avslappende å tenke på dette i ettertid. Jeg var aldri redd, aldri følte jeg meg usikker, aldri fikk jeg panikk. Men igjen, jeg har jo ikke noe å sammenligne med. Og alt gikk overraskende bra! Hadde det vært komplikasjoner hadde det kanskje gått galt, det var jo ikke noe å hjelpe verken meg eller babyen med hadde det skjedd noe. Jordmor kom inn døra 30 sekunder før babyen kom ut. Hun rakk bare å legge meg ned på badegulvet... Men igjen, får jeg et så bra svangerskap neste gang, så er det i skrivende stund 90 % sikkert at jeg føder hjemme (dersom jordmor synes det høres greit ut) :P Da kan jo en ambulanse "stå klar" dersom det skulle skje noe i allefall.

Tror jeg kommer til å bli stressa på et sykehus jeg altså......

Langt, men sånn ble det :-) Lykke til, hva enn du velger.

Skriv en ny kommentar


hits