NERVØS? Meg? TSS. Neeh. JO!!

Ja jeg skal ikke lyve. Jeg fikk en alvorlig stor klump i halsen, og et skeivt smil om munnen for å uttrykke "du kødder nå?", da jeg var på sykehuset i går. Til neste uke må jeg inn på min 4 UL, for å sjekke veksten til baby S. Jeg har 9 dager på meg til å hjelpe henne å legge på seg, hvis ikke går det mot igangsetting. Så hvis noen lurer på hvorfor jeg er nervøs, så er det grunnen. Jeg skjelver i buksen av tanken, da alle sier det er så mye verre enn en fødsel som starter naturlig. Jeg ønsker ikke å være en av de kvinnene som under igangsettelse eventuelt ikke får pressrier, og må ha en jordmor liggende oppå meg for å skviiise ut babyen. Nei takk. Fysj. Å ja, jeg har vært dum og lest historier på nettet.

På torsdag denne uken er jeg også 37 uker, og Adele kom av fri vilje i uke 38. Hvis jeg kunne valgt mellom igangsettelse vs. at baby S kommer to uker før termin - av seg selv, så er valget soleklart. Å du lille baby S, du er så velkommen, men legg på deg eller gi meg en kickoff-rie så vi to kan gjøre dette selv. Please! 

Jeg er imidlertid ikke bekymret for baby S. Ikke ennå. I dette svangerskapet har jeg blitt fulgt nøye opp og jeg vet at hun har det bra. Hun er aktiv, har flott puls og ligger rett under Adele sin fødselsvekt. Skulle hun komme til verden nå har hun veldig gode forutsetninger. Om hun derimot blir liggende i magen min frem til termin eller til og med overtid, uten å ta til seg næring, så blir jo saken en annen. Men legene er jo meget forsiktig med hva de sier, og ikke sier, så jeg får ta dag for dag nå og så får jeg raskt nok svar på hva som blir casen. Manne meg opp må jeg bare begynne med, med en gang. Snart har jeg TO barn. One way or the other.  

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar


hits