30dagers utfordring // dag3 og dag4

Noe eller noen jeg savner.

Denne har jeg tenkt på i to dager og syns det er vanskelig. Det kan være så mangt som jeg liksom "savner", men ikke den slags savn som gjør vondt. Det er ikke en lengsel eller noe form for behov som ikke blir ordentlig oppfylt.. Det er mye lettere å vri det om til at jeg gleder meg til jeg ikke lenger har bekkenløsning, jeg gleder meg til å få kroppen for meg selv, jeg gleder meg til min samboer får seg jobb så hverdagen blir enklere, jeg gleder meg til å tilbringe mer tid med vennene mine igjen som jeg av og til lurer på om har glemt meg,  og jeg gleder meg til sol og varme fordi jeg er drit lei av kulde og tykke klesplagg. Det eneste jeg ikke klarer å vri om til noe å glede seg til, som kanskje da må bli den endelige tingen jeg "savner" er å være et bekymringsløst barn, som har et godt forhold til både mor og far, en mor og far som er venner.

En dag våknet jeg opp og ble frarøvet en valgmulighet som gjorde at forholdet mellom "meg og deg" aldri ble det samme. Det spesielle båndet er ikke tilstedeværende. Det gikk i oppløsning på barneskolen. Kanskje totalt velfortjent, kanskje totalt ufortjent. Jeg kan ikke spekulere i det fordi jeg får aldri vite det 110%. "Alle" er ærlige, så jeg ga opp for lenge siden og la det bak meg sammen med boken jeg skrev som ungdom, til min fordel og absolutt ingen andres. Jeg måtte slutte og ta hensyn. Men jo eldre jeg blir, desto vanskeligere syns jeg likevel det er å holde det bak meg. Desto vanskeligere har det blitt å se deg i øynene, fordi du virker trist. Som tappet for all gnist, og jeg lurer på hvorfor og jeg lurer på hvordan du egentlig har det. Etter at jeg selv fikk barn og har opplevd den kjærligheten - den største av dem alle, så kan jeg ikke hjelpe for å tenke de tusen spørsmål ingen kan svare meg på. Det vanligste spørsmålet av dem alle; hva kunne vært annerledes, hvis at..? 





 

Mine 3 yndlingssanger akkurat nå..  

 

Denne gir meg fryktelig lyst til å danse + at jeg liker dansen i videoen. Det er liksom så affortless at det blir kult. Det siste minuttet er without doubt det tøffeste partiet. 

 

  Nydelig tekst. 

 Litt sånn wind&grind, og det passer meg fint en gang i blant.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar


hits