Ikke ei "Prinsesse vil ikke", men "vil gjre det sjl!"

Jeg merker godt at den lille jenta mi ikke er s lita lenger. Jeg lurer av og til p om jeg har ftt en tenring i hus ? allerede!! Hjelpes meg vel. Det gir oss ofte noe le av, da faktum er at hun er kun 2 r, og andre ganger river vi oss litt i stubbene for finne ei grei lsning for mor, far og frk. Veslevoksen.





Vel, jeg kan ikke p langt nr pst jeg har ei prinsesse vil ikke, men jeg er mamma til ei jente som n er kommet til den ultimate jeg vil gjre det sjl alderen. Det kan vre den minste lille ting, som f.eks at jeg brer henne en halvmeter for langt. Da vil hun ned, gr tilbake veien vi kom fra, bare for ha gtt den halvmeteren selv. Da er alt greit og smilet rekker rundt.

Jeg er ogs mamma til ei som stadig finner nye mter utforske verden p. Mter som jeg ikke bestandig er like fortrolig med som hun, som ikke tenker konsekvenser enn. Jeg syns av og til det kan vre litt vanskelig vite hvor jeg skal sette grensen, da det i hennes yne ikke er en rampestrek, men i mine yne ikke fullt s ok likevel. S imens jeg prver finne ut om det skal vre lov eller ikke, s flger jeg med p henne og prver hardt se det fra hennes perspektiv. Hun ser gy og jeg ser obs!...S m vi bli enige om en middelvei da, snn at mamma ikke fr hjerteattakk og slik at Adele kan f fortsette og utforske og utvikle seg. Kampene velges med omhu.

De fleste av oss har vel sett den reklamen (for bleier?) hvor hjemmet blir til en eneste stor lekeplass, sett fra barnets yne. Her i heimen s m en regne med lre litt p den harde mten. Med det mener jeg de naturlige situasjoner som kan oppst hvis hun f.eks velger utsette seg for gyaliteter som kan ende p et ikke-mykt underlag o.l. Derfor er det her fullstendig lov og hoppe i (den fle, slitte) sofaen eller i mamma og pappa sin seng, men det er ikke greit klatre i reolene -og det er ikke fordi jeg er redd hun skal gleppe taket, hun er nrmest en mester for sin alder -men fordi jeg tar null sjanser p at hun skal ende opp under reolen. Vi springer heller ikke med kjrlighet i munnen, vi vifter ikke med kniven (hun hjelper mye til p kjkkenet) og vi lar henne ikke ut av syne nr hun bader.

Ei hnemor nsker jeg heller ikke vre, fordi jeg syns det er viktig at barn kan f bli selvstendige. Men jeg er nok noe mer ppasselig enn hva far er, samtidig tillater kanskje mye andre ikke ville tillatt og sier nei der andre ville sagt ja. Kanskje. Hvem vet. Men vi vet hva som fungerer for oss. Noen syns kanskje Adele fr lov til veldig mye, men for vr del har det med gjre at vi sier ikke nei hvis hun ikke gjre noe slemt, noe farlig, eller bare fordi vi som ikke er 2 r og barn til sinns ikke har samme tlmodighet. Men noen ganger m ogs jeg ta meg i skinnet -ja det hender jo jeg blir halvveis gal av det trommesettet hennes, men s kan jeg liksom ikke bli gal heller -hun lrer spille musikk. Ikke noe galt i det, bare litt hy, umelodis lyd. Nice. Jeg tror mange foreldre sier nei fordi de ikke har tlmodigheten eller tiden til flge med eller passe p, nr det er s innmari lett og heller bare si nei og ikke tenke noe mer p det..




En ting er sikkert, at det er mamma/pappa som er sjefen her i heimen, men Adele hun skal f lov til ta del i enkle valg, hun skal f lov til prve formidle hva som farer gjennom hennes tanker nr vi ikke er enige, vi kan forhandle og/eller vi kan ta avgjrelsen p hennes vegne. Greit nok, s er hun bare 2 r, men jammen foregr det mye inni henne og hun har mange og store flelser. Vi opplever hele skalaen nesten daglig, og har gjort det den siste mneden, fra hun bobler over av glede av ha klart pne dren selv, til og koke over av frustrasjon for at hun ikke fr skoen ordenlig p. Det er flelser jeg ikke vil overkjre, men prve forst og samtidig lre henne hvorfor jeg m si nei eller hvorfor jeg m gjre det for henne osv.

Vi lrer noe nytt hver dag, alle sammen.

I love you

Om jeg ikke var oppslukt og forelska i deg fra fr, s har dette svangerskapet bare frt meg nrmere deg! Jeg er s uendelig glad i deg, og dagene med deg er fylt med s mye latter og glede. Du er s morsom og rar - p en positiv mte. Du lrer noe nytt hver dag, og du lrer meg noe nytt hver dag. Jeg stortrives i denne verden med deg, hvor vi sammen finner ut hvordan vi skal gjre det og hva som passer for deg, for meg og for pappa. Vi er veldig veldig heldig, som har deg til datter. I love you.

Nr "Kosen" m dusje

Adele hun har en bestevenn. Nemlig "Kosen" som hun fikk i gave dagen etter hun ble fdt. Den er med overalt, gjennom tykt og tynt. Derfor er det jo naturlig at den daglig ogs gr gjennom mye shit og av og til kan trenge en vask. Men hvordan ta fra barnet ditt det kjreste det har? ..selv om det bare gjelder for en liten stund. Det er som regel ikke s lett.

Adele hun er blitt spass stor n at jeg tar henne med p mye av det som foregr i heimen, samme gjelder nr vi m vaske "Kosen". Min opplevelse med barnet mitt er at slenge hun vet hva som skjer og hvor kosekluten er, s er det greit. S jeg begynner med fortelle henne at den trenger en dusj den ogs, og spr om hun kan hente den og legge den inn i vaskemaskinen selv. Ofte har jeg ftt et absolutt nei, og har da i stedet spurt om vi kan vaske KuJon, som er tvillingbroren til "Kosen", men som ikke er like populr. Etter at hun har vrt med p dette noen ganger, har hun skjnt at hun fr de tilbake. S sist jeg spurte om vi kunne vaske kosekluten fikk jeg et ja. Hun hentet den, la den inn, lukket dren til maskinen, hjalp til med starte den og vinket hade. S gikk vi borte fra vaskerommet. Jeg var litt spent p hvor lang tid det ville ta fr hun kom til sprre etter den. Hun klarte seg faktisk relativt lenge uten, men etter ca. halvannen time da hun ble trtt, s ble hun litt trist for at "Kosen" var utilgjengelig. Da satt vi oss ned p vaskeromsgulvet og kikket litt p kosekluten gjennom ruten. Det hjalp litt se han, og hun la seg til ta sin formiddagslur uten.






Mens hun sov hang jeg den opp til trk i sola som stekte godt gjennom ruta den dagen. Hun oppdaget den med et bredt smil, da hun vknet, MEN hun lot den henge (nesten) i fred til den var trr. Hun passet godt p den, satt ved siden av den og ventet og av og til kom hun borti s den falt ned. Hvem fikser? Adele. Hun hang den opp igjen og fortalte meg helt av seg selv at hun skulle vre forsiktig s den ikke falt igjen. Men sklart..en torings sm hender kribler det ganske godt i nr de vil ha noe, s hun mtte jo plukke litt p han likevel innimellom. Til syvende og sist ble han trr. Hun var bare s god og tlmodig den dagen :-) I og med jeg vet hvor mye "Kosen" betyr for Adele, ble jeg i grunnen ganske stolt av henne. Hvem vet om det gr like smoothe neste gang, men jeg har iallefall troa p fortelle, vise og ta barnet med p det som skjer. Easy as pancake :-)

Brev til Adele

I grkveld satt jeg og skrev mine faste updates om Adele, som hun skal f nr hun blir voksen. Jeg har gjennom mine svangerskap og etterhvert som Adele har utviklet seg, hatt noen sprsml til min mor om hvordan jeg var i forhold til henne p samme alder, hva kan en forvente o.l. Saken er at det er fryktelig lett glemme, for tiden gr s fort og nye ting opptar oss ? dvs. mamma husker ikke alt og kan ikke gi meg svar bestandig. Derfor begynte jeg fra Adele var nyfdt og skrive brev til henne. Jeg tar to kopier av alle brev. Et til henne, og et til oss s vi kan mimre og grte litt over rene som gikk, nr vi blir gamle og gr.

Jeg skriver et hvert halvr +/- en mned eller to, og i dag gikk jeg igang med mitt fjerde brev. Det ble lengre enn de andre, fordi det er s utrolig mye som har skjedd det siste halvret. Noen ganger kan jeg nesten ikke tro det selv, hvor stor hun begynner bli. Jeg leste ogs gjennom de gamle brevene og det var vel s koselig. Blant annet kom jeg over fdselen, og der sto det at jeg tror riene startet ca. 20.00, men jeg gikk fortsatt rundt p Ikea og surret etter noen lys jeg skulle bruke i babyshoweren (som aldri ble noe av) dagen etter, fordi jeg var ikke helt sikker p hva jeg skulle kjenne etter, for ikke snakke om at det var 15 dager til termin. Plutselig ble jeg bare ganske s sikker kan en si, og kom inn p sjekk22.15 med intense rier og 3 cm pning, og 23.09 l hun i fanget mitt. Akkurat som fdselen gikk altfor fort, har tiden siden aldri stoppet opp og Adele blir tenk 3 r i r!

Det jeg alltid tar med i disse brevene er sanger, leker, bker o.l som opptar henne i dag, hva vi har gjort sammen siden sist, hva hun har lrt siden sist, hva som gjre henne glad, hva som gjre henne sur og lei og evt. noen av hennes lure pfunn. Det begynner jo bli rette alderen for en del av dem. F.eks nr hun er ute av syne og musestille. Da sitter hun som regel i et hjrne og tegner p seg selv. Blir hun oppdaget er det frste hun sier Nei, kan ikke tegne her. M tegne p tavla. Yes, indeed Adelemor.


Er jeg ikke fin n?

Jeg fant selv p noen spikkerier nr jeg var ung. Hvis jeg kom hjem fra barneskolen (2 eller 4 klasse) og ikke hadde spist opp matpakken, pleide jeg av og til ta ut restene og kaste det opp skapet p rommet, s ikke mamma skulle finne ut at jeg ikke hadde spist opp. Den planen viste seg ikke vre s lur i grunn. En annen ting nr jeg var enn mye yngre, var at jeg var s tissetrengt at lillessteren min mtte leke toalett. Hvorfor jeg fikk for meg at det var mten gjre det p, aner jeg ikke. Jeg ler meg iallefall halvt ihjel nr det blir tatt opp i voksen-alder.

Men tilbake til brevene..og litt vekk fra formlet med akkurat brevene til Adele. Det er akkurat for kunne minnes yeblikkene og stadier i livet at jeg syns det er gullverdt bruke tid p legge ned noen setninger om n-tiden (gjerne i form av dagbok ogs), for vips s har vi glemt hvordan det var. Jeg syns generelt det er en veldig fin pminnelse til en selv, om huske p...huske se seg selv i speilet fr en f.eks dmmer andre mennesker :-)

Gullkorn fra barnemunn...

..og det er ingen andre enn min egen datter. Av og til er det veldig merkelig tenke p at hun allerede er 2 r. Jeg husker fdselen som om det var i gr, og tida fra hun var nyfdt til n har flydd! Men jeg kan forsikre alle vordende eller nybakte mdre om at det bare blir gyere og gyere. Utviklingen som skjer mellom 1,5 til 2 r, for ikke snakke om utviklingen fra 2 r til 2 r og to mneder som Adele nylig er blitt, er huge! Det er som om vi prater med ei lita dame. Hun bruker kroppsprket veldig bra. Hun gestikulerer med hendene, setter hodet p skakka, legger handa p skuldra di og veksler mellom se i f.eks boka og holde yenkontakt nr hun forteller. Humor og ironi er det heller ikke mangel p. Ja, noen ganger kan jeg faktisk ikke tro hva som kan komme ut av munnen til en liten sjel - generelt.

Her er noen gullkorn fra Adele den siste mneden:

Hun legger hodet p skakka, ser meg i ynene og smiler s fint. Jeg skjnner hun vil noe.
- Kan se film?
Mamma: Nei, du har nettopp sett en. Ikke mer n.
Hun ser litt ut i rommet, som om hun tenker.
- Kan spr pappa?

Vi er i dusjen og hun fr ye p tattooen min p ryggen.
- Nei, nei, nei! Du kan ikke tegne der!

Hun er p vei ut av sengen vr, og tar med seg puta og"katta", men glemmer "kosen" og "Ku-Jon". Jeg spr om hun ikke vil ha dem med seg.
- Pappa, kan du hente "Kosen"?
Mamma: Adele, det klarer du selv. Du str rett her med dem.
- Pappaaa, kan du hente??

Det er kanskje ikke gullkorn i den grad at "med skjegget i postkassen" betyr at nissen har klemt skjegget sitt eller "Hvorfor er ikke postmannen snill?" - fordi han alltid kysser mamma nr ikke pappa er hjemme... MEN som foreldre som har sett denne vesle frkna vokse til, s er disse tingene hun sier utrolig sjarmerende. Jeg kan ikke hjelpe for bli litt stolt nr hun penbart setter krav til oss ogs. Tror vi er p rett vei og hper for all del tenrene blir like lette.


(Tidlig vr 2012)

Boost for mammahjertet

Jeg kunne skrytt dattera mi opp i skyene hele dagen. Kanskje de fleste mdre mener det om sine barn, men jeg syns iallefall vr jente er nrmest en sensasjon alts! Hun er bare helt r!! Jeg var p et intervju for en tid tilbake og ble spurt om hva som motiverer og inspirerer meg. Det var et enkelt sprsml: Min datter, svarte jeg. De lurte p hvor gammel hun var. Jeg svarer at hun blir to, og de flirer litt over at jeg faktisk blir motivert av..la meg tippe hva de tenkte p..noen som er i trassalderen. Jeg flirte litt med. Det kan jo sklart vre utfordrende, men hun motiverer og inspirerer meg til alltid vre p mitt beste, vre en god mamma og nettopp fordi hun utfordrer meg til og tenke nytt. Med det sagt, s er 99% bare gy med henne. Hun motiverer meg ogs med sitt evige gode humr. Som f.eks i natt da hun kom inn i senga til oss, men ikke for sove. Jeg er trtt, og pappaen er trtt. Adele er lysvken, men hun ligger rolig og stirrer p oss. S ser jeg bort p henne og fr et stort glis og et "hei hei!", i fleisen. Jeg sier at vi m sove og snur meg vekk. Det gr vel et halvt minutt fr hun klatrer over meg og igjen sier "hei hei!, og "diggediggedigge" mens hun prver kile meg under haka med sine sm hender. Da m jeg jo bare le med henne, for hun er godheten selv.

Her kommer tittelen inn - et boost for mammahjertet. Vi var nemlig til foreldresamtale i bhg for to uker siden, og vi gikk derfra med to feite glis rundt ansiktet. De hadde ingenting "negativt" si om Adele. Jeg har sett at noen av ungene p avd. hennes slr og biter, og har jo tenkt at Adele kanskje skulle bli bitt av basillen. Men Adele var baresnill, omsorgsfull og munter, men hun lot seg ikke overkjre av noen - noe jeg har lurt p i og med at hun er s snill som hun faktisk er. Hun henger heller ikke etter p noen omrder, og det er jo au hyggelig f en bekreftelse p. Det som gjorde meg mest stolt, var da de sa at de ansatte blir glad av vre rundt henne og at de blir glad av se henne.. Hun som sa det, lo mens hun sa det, fordi hun syns Adele er s vittig - noe hun virkelig kan vre. S jeg flte meg rimelig sikker p at jeg og pappaen hadde gjort en knall jobb med henne slangt, og vi hper selvflgelig p at vi kan klare det slenge vi lever.

Dette er sikkert veldig klisj, men guri malla s gy det er f lov vre foreldre! Ingenting kan mle seg med den kjrligheten, ingenting berrer meg mer, ingenting gjr meg mer srbr og stolt p samme tid. Det er et vanvittig privilegie, som alle m sette pris p.

Min hjerterot.

Jeg har nok sagt det fr, en hau av ganger : Jeg har alltid drmt om barn og familieliv, og etter jeg faktisk ble mamma kan jeg med handa p hjertet si at ingenting annet kan mle seg. Alle gledene vi som foreldre fr oppleve, og alle gleder mellom meg og Adele gjr at jeg forelsker meg litt mer i henne for hver dag. Jeg kunne spist opp lille luringen min, fordi lur er hun jammen. Skal se det blikket hun gir meg like fr hun skal til og gjre noe hun vet hun ikke fr lov til, og s gasser hun p og ler p sin vei. Livet er herlig. Ikke en dag har jeg tenkt jeg burde ventet med barn, ikke en dag har jeg nsket meg "fred og ro". Fred og ro er det forsvidt n, for hun er i bhg, og stillheten er kjedelig. Etter alt av husarbeid er gjort, s venter jeg egentlig bare p at klokka skal bli s mye at jeg kan hente henne. Skulle jeg tenkt p meg selv s kunne jeg likegreit latt vre ha henne i bhg p onsdager, fordi jeg har fri fra jobb da. Men for hennes del s er det viktig med kontinuitet, srlig i innkjringen. Hun er i utgangspunktet ikke i bhg s ofte.

N fyller hun to r, om 3 mneder og det er utrolig hvor fort tiden har flydd. Jeg kan enn huske fdselen som om det var i gr, og fra den dag har det aldri sagt stopp. Alts, tiden. Foreldre m virkelig nyte dagene med sine sm. Jeg kan ikke f understreket det nok! Jeg merker jo det n som hun begynner og lsrive seg mer, at jeg savner tiden da hun ville ligge og kose i timesvis. N er jeg jo bare kjempe heldig hvis hun har tid til gi meg en klem. He, he. Hun har s mye hun skal utforske, se og lre. Heldigvis for et mors-hjerte er det dager hun bombarderer meg med kyss, out of the blue. Da jooomer veggene av latter.

Om dagene n s er hun veldig opptatt av telle. Det gr i 2,3..3,2..innimellom 1,2,3.. S blir hun s glad nr hun fr det til og klapper for seg selv. Priceless. Det samme gjr hun p butikken. Da plukker hun varer fra hyllene hun rekker opp til og legger de i trillekurven. Kjempe stas. Livet med barn er aldri kjedelig. Jeg har desidert lyst p 1 barn til !


Adele Noelle har stukket av med min leppepomade, og det vet hun!

Prinsessa vr.




Love.Love.Love.

Les mer i arkivet Mai 2013 Mars 2013 Februar 2013


hits