Sånn er det å være tobarns-mamma

"Ja, så hvordan er det å være tobarns-mamma da?", har jeg fått spørsmål om av venner og bekjente. Nå har jeg fått prøvd meg en stund, og må være ærlig å si det er veldig veldig koselig.

 




Når jeg gikk gravid med Savannah så gikk jeg rundt med, ikke direkte dårlig samvittighet, men en følelse av "tenk om jeg ikke blir like glad i denne babyen". Jeg hadde liksom ikke samme forelskelse under dette svangerskapet, som første gang. Jeg gledet meg, men ikke på samme måte. HVA SKJER!? Videre tenkte jeg "tenk om jeg glemmer Adele", "tenk om jeg ikke jeg har nok kjærlighet til to". Jeg fikk høre dette var helt vanlige tanker, men samtidig ble jeg ikke trøstet av det. Det verste som kunne skje for min del, var at jeg ikke skulle bli glad i babyen.


Fødselen denne gangen var et adrenalinkick uten like. Der og da var det litt skremmende, kun fordi jeg var bekymret for å ikke rekke frem til sykehuset. Når jeg tenker tilbake, så var det en drømmefødsel og kanongøy! Men..da Savannah ble født, i all hast som var, ble hun først lagt på ryggen oppå magen min. Hun kikket opp på meg med vidåpne øyne, og så like sjokkert ut som jeg var. Men det ansiktet, det blikket - åh, min vakre lille frøken. Jeg forelsket meg med det samme. Vi har kosa oss så masse! Jeg HAR massevis av kjærlighet å gi til mine to jenter.


Den første uken hjemme var litt utfordrende. En vill, høyt og lavt, 2 åring og en nyfødt. Jeg var litt redd Savannah ikke skulle få nok ro, samtidig ønsket vi ikke å måtte hysje på Adele og be henne kutte ut ting hun alltid hadde fått lov til tidligere. Så hvordan skulle jeg finne en balanse? Jeg kontaktet ei venninne med 3 små jenter, og fikk noen gode råd som jeg sugde til meg og vips så ble hverdagen rimelig smoothe.


Adele hun er også verdens beste og muligens ivrigste storesøster. Vi har vært opptatt av å inkludere henne i daglig gjøremål, med og uten Savannah. Men nå handler jo dette først og fremst å henne som storesøster. Hun vil være med på alt. Skifte bleie, bade henne, kle av/på, trille vogna, sjekke feberen om nødvendig osv. osv. "Savannah har bæsja!!", så spurter hun avgårde inn på badet, og når jeg kommer frem står hun der på krakken sin ved siden av stellebordet og venter tålmodig. Godjenta. Ja, forresten har Adele (blant annet) begynt å "amme" babyborn-dukken sin. Det er et syn! Men et veldig sjarmerende syn.


Sammen kommer de også veldig godt overens. Jeg har fått spørsmål om sjalusi, og jeg merker ikke et eneste spor til det. Adele er ikke noe annet enn snill og omtenksom ovenfor Savannah og har til nå godtatt veldig bra at hun må vente hvis jeg holder på med Savannah. Heldigvis har jeg en super-samboer, dvs. jentene har en super-pappa som er såå flink med dem at jeg tviler sterkt på at de vil lide noen nød om jeg er litt opptatt en dag. Savannah er også veldig glad i Adele. De lyser opp hverandre, og selvom jeg gjerne vil at hun skal være baby litt til, så gleder jeg meg på hennes vegne til hun kan være skikkelig med på leken, springe etter Adele og gjøre det ei lillesøster skal. Det er ikke så vanskelig å merke iveren i øynene hennes når hun nysgjerrig følger med på Adele som farter rundt på nye eventyr i stua.


Er det aldri slitsomt!? Mja. Tja. Joda, det kan sikkert være slitsomt en gang i blant. Men jeg må vel være ærlig å si jeg ikke har forstått hva en del mødre klager over når de sier det er et slit. Har jeg ubersnille barn..eller? Jeg har helt ærlig tenkt den tanken au. Men jo, det er slitsomt de nettene hvor ingen av jentene vil sove, eller at de våkner om hverandre og jeg aldri får sovnet før jeg snart må stå opp igjen. Jeg blir nemlig rimelig redusert i humøret om jeg er skikkelig trøtt (eller sulten). Men det skjer heldigvis ikke ofte at all, så jeg syns ikke jeg kan klage. Men for all del. Jeg er mamma resten av mitt liv, og det vil dukke opp utfordringer.


Det som var et SLIIT, var å være gravid med bekkenløsning og mamma til ei jente som begynte å bli "stor" og selvstendig, og som, når vi ikke var enige, kastet seg rundt på gulvet med raserianfall. I en periode skjedde dette daglig over den minste ting. DA fikk jeg prøvd meg. Samtidig som det var slitsomt, så måtte jeg jo holde meg i skinnet. Jeg kunne forstå at hun ikke mente å være vanskelig. Jeg tror nemlig ikke en toåring evner å gå inn for å være vanskelig og ekkel. De bare vil noe, noe vi kanskje ikke forstår, eller noe vi ikke har tålmodighet til.. Når jeg sto midt i det, måtte jeg også se det litt utenfra. Det er så viktig for meg at vi lar henne utfolde seg og prøve seg, uten å kappe handa av henne bare fordi oss voksne f.eks ikke har tid.  MEN det var en prøvelse. Det var en intens, kort periode og jeg føler meg ganske sikker på at det er over. Raserianfallene altså. Det var akkurat som noe skjedde etter at Savannah kom til verden. Adele ble opptatt av at hun var "stor" og at Savannah var babyen. Adele "klare sjøl" og vi må "hjeppe babyen".

 

Så med det, må jeg avslutte med at livet som tobarnsmor er pretty awesome! To unger er IKKE som ti =) 

Kjærligheten til et barn er beyond words



Hade sofa, hade puta, sier Adele

...Adele har funnet frem katten som mjauer fra lekekisten, og tar den med seg over alt. De har i dag spilt trommer sammen, lekt i prinsesseteltet og lest bok. Når de går fra oss, er det viktig å si "hade". 

Apropo bøker. Adele elsker å lese og å bli lest for. Her er noen fine jeg og samboeren vil anbefale videre.



Babyutstyr

 

Som jeg gleeeeder meg til dette er i hus, for i hus skal det om det så ikke blir før i mai/juni. Denne gangen har vi valgt hvitt, med noen fargesprak innimellom. Det er både fordi det er praktisk med tanke på senere bruk, og tro det eller ei så har jeg faktisk tenkt på mine søsken også. Den dagen de får barn kan de låne både til gutt og jente (med mindre de er som meg, som vil eie det selv. Liker ikke å låne over en lengre periode jeg). 

Produktene er fra Bambina, Ellos, Ikea, Potterybarnkids, Jysk, Barnashus og Pur glede.

Pur glede var det indeed når jeg fant de herligste lysestakene som jeg har sikla over i sikkert 8 måneder. NÅ FANT JEG DEM!!! 1 til Adele og 1 til babygirl.

Jeg er sikkert ikke eneste mammaen i Norge som får nyhetsbrev fra Babyverden.no, og for noen uker siden var det en artikkel om hvor mye kommende foreldre bruker i gj.snitt hver måned på å gjøre seg klar for baby. Jeg har ikke artikkelen lenger, men det var 3000 - og noe kr. Ikke søren tenkte jeg. Det måtte jo være for dem med gullhår i ræva. Men så kom min samboer med noen kloke ord, som fikk meg til å revurdere det jeg hadde sagt. Nemlig at vi sparer inn en del p.g.a at vi allerede har mange ting, som f.eks seng og vogn. Vogna vår var absolutt den dyreste utgiften på 9000 - og noe kr (til gjengjeld er det ei solid og flott vogn, vinter som sommer og god plass i dypdelen - Emmaljunga. LOVE IT!). Men det ville jo da si at vi nesten hadde brukt opp budsjettet for 3 måneder. 6 igjen, og man skal ha stellebag, seng, madrass, sengekant, stellebord, stellematte, stellesaker, bleiebøtte, badebalje, sengesett, laken, dyne, nattpose, helsetepper, kluter, smekker, tøy, febermåler, negleklipper, nesesuger, tåteflasker, smokker, brystpumpe, bilstol, solskjerm, vippestol, bæresjal/babybjørn, babygym, bleier, uro, lekegrind, koseklut, leker, vugge osv. Man trenger ikke alle disse tingene fra starten, og heller er det ikke alle som noengang får bruk for enkelte ting på denne listen, samt at noen kanskje ville tilføyd ting. Men etter denne oppramsingen er poenget at Annette innser at det fort kan gå så mye penger hver måned - som førstegangsforeldre.

5 ting som var ubrukelig for vår del med Adele:

1. Lekegrind

2. Bleiebøtte

3. Sko før hun kunne gå

4. Nesesuger

5. Nattpose 

 

Men "kosen" er et must! Kjøp gjerne 3 stk i samme slengen.

Da var den store navnekrigen i gang.

Hey!!



Hans forslag; Ira - Frøya - Maila - Ajla - Stella

Mine forslag; Robina - Thalia Estelle - Valentina - Hannah - Olivia

Vi har derimot klart det denne gangen også, å bli enige om et fornavn - fra hans liste. Akkurat som sist. Så derfor vil jeg gjerne få vilja mi hva mellomnavn gjelder. Akkurat som sist. Vi kjemper for hvert vårt: Nadine eller Isadora. Din mening?

Anbefaler Flying Superkids t de med barn

For to år siden fikk jeg gratisbilletter til dette showet - Flying superkids. Jeg visste ingenting om de, men i og med jeg hadde fått 4 billetter uten og betale noe for dem så tok jeg med meg alle mine søsken for å sjekke dem ut. Det er vel hovedsaklig et show for barn, men også barnefamilier. Jeg var 22 på det tidspunktet - et stort barn, og jeg elsket hvert min. Syns faktisk å huske jeg ble litt rørt av tanken på hva små barn kan prestere (jeg hadde nettopp født) og ungdom. I januar tar de turen hit til Sørlandet igjen, og da skal jeg ta med meg Adele og pappaen :) Vi gleder oss stort til og se denne danske gjengen opptre med dans, sang, turn og akrobatikk. Høyt og lavt, og med et energinivå lik 1000! 

(Noen bilder lånt fra Google)

God jul m/julekort



Å være gravid er ingen dans på roser

Dette innlegget er ikke ment å bli til for å klage, men for å være helt ærlig rundt det å være gravid. For både de kvinnene som ikke har vært gravide og mannfolka som ikke kan bli gravid, lurer jeg av og på til hvordan de oppfatter gravide, som meg selv. Tror de vi syter oss til alt og bruker "jeg er gravid" som en unnskyldning? Jeg kunne ønske alle hadde kunnskap og forståelse, fordi når jeg for endte gang på så og så mange uker må gi samme svar når folk spør meg hvordan jeg føler meg nå, så syns jeg nesten det er smått flaut å svare. Tror de meg liksom når jeg svarer at formen er den samme som for 1,4 og 8 uker siden. Ingen forandring. Takk og lov så sa en kollega til meg etter terminmøtet i forrige uke, at jeg kunne bare være sykemeldt med god samvittighet!

Noen gravide de har ingen plager som helst, noen syns det er såååå koselig og noen savner magen når det hele er over. La meg si at jeg ikke er en av dem, og la meg i samme setning si at jeg gleeeeder meg som et barn på julaften, til å bli mamma igjen. H*n er dypt ønsket. Men etter to svangerskap med kvalme og oppkast helt ut i andre trimester - og jeg vet ikke når det vil gi seg denne gangen - så skal jeg IKKE ha flere barn. En annen ulempe som følger med kvalmen ( og det gjelder kvalme generelt og har ingenting med graviditet å gjøre ), er at spyttproduksjonen min har skutt i taket og det er ikke vanlig spytt, og det er helt pyton. Svelger jeg det, spyr jeg, prøver jeg å få det på et normalt nivå blir jeg tørr i kjeften - som om jeg skulle prøvd å svelge en skje kanel.. Da spyr jeg au. Så enten må jeg spytte konstant ( niiice når man er jente ), eller så må jeg spise/drikke/ha noe smakfullt i munnen til enhver tid. Det høres kanskje ikke ut som et problem, men jeg syns det hadde vært mye enklere om det bare ville gi seg, i og med det ikke er alt jeg vil ha i nærheten av tunga mi..eller mer det at jeg ikke takler det. Oh well.

 I løpet av de siste to ukene har jeg også fått bekkenløsning, noe i teorien alle gravide får, men ikke alle får smerter. For min del har det vært en følelse av og være konstant lemster i nedre del av magen, samt at jeg får vondt i høyre rompeball, hofte og lår. Kun høyre. Jeg kaver når jeg skal ut av senga, jeg kaver når jeg må stå på et ben for å ta på/av meg enten strømpebukse, sko o.l, eller når jeg må bøye meg for å løfte noe tungt. Av og til når jeg går så kan jeg plutselig falle litt sammen, akkurat som noen kakker deg bak kneet. Very funny. Jordmor kunne heldigvis berolige meg på mandag, med at det mest sannsynlig ikke ville bli verre, men at det heller ville bli bedre ettersom livmoren vil trekke seg litt mer opp. La oss for gudsskyld håpe det. 

Så syns jeg det er relativt tungt å være gravid. Ikke fordi magen min er så stor ( eller fordi puppene mine ser ut som meloner som tilhører noen andres kropp), men fordi jeg er mer trøtt enn vanlig (pga kvalmen), energien fort tappes og fordi jeg har vondt. Så må jeg fungere overalt; på jobb, hjemme, som mamma, husmor, kjæreste og ikke minst skal jeg også være noens venn. Men herre, jada jada - det er selvpåskyldt og vel verdt det til slutt. Hjerte, hjerte, hjerte! Opp i dette finnes det meget gode stunder også. F.eks når jeg fikk høre de vakre hjerteslagene, når jeg kjenner forsiktige spark, når jeg kan handle ting til babyen o.l. Forleden dag skulle jeg nemlig handle julegaver og "snubla" over Newbie-serien til Kappahl, som jeg forelska meg i og handla inn en hel hau til JENTE!! Heldigvis kan jeg bytte det helt til etter ultralyd hvis det skulle vise seg at jenta mi har en penis :) 

Søndag

I dag er en totalt rolig søndag. Vi hadde planer om og ut på tur i skogen, noe vi prøver å få til en gang i løpet av hver helg. Det er noe Adele liker godt. Men vi våknet begge to i dag, og var over middels trøtte. Det ble en sen kveld i går, men det forandrer ikke det faktum at Adele er lysvåken klokka 07.00 og klar for og starte dagen. Vi begynte rolig, med en film under dyna, etterfulgt av lek og sang.

Nå er Adele og pappaen ute i lekeparken og forhåpentligvis koser seg. Hun har fått på seg ny lue og den nye dunjakken fra Name-it. Gjett om den var deilig og myk, og gjett om hun er til og spise opp i den. Hun har også fått med seg hele fire kroner i sin egen lomme - stas!!



Jeg slapper av med Gøy på landet. Ellers så har jeg og pappaen til Adele planlagt 2 års-dag og sett på kaker. Vi vurderer og bestille fra Anette Tronstad - Anettes kaker på FB. Derfra bestilte vi kaken til navnefesten og den var veldig, veldig fin. Eneste minus var at den var uhyre søt. Til tross for ca. 30 gjester, hadde vi over halve igjen.. men fyllet kan jo endres. Viste noen bilder til Adele - nærmere sagt ca. 30 ulike kaker. Hun valgte ut 4 av dem som hun kunne kjenne igjen, fra barne-tv, men 4 kaker er uaktuelt. Gleder meg til den store dagen. Adele skal få oppleve fiskedam, noe jeg syns var rågøy når jeg var kid.

Lager bursdags-invitasjon..

Det er ikke alltid like lett og være kreativ. Jeg har prøvd, men nå sa det stopp. Muligens fordi jeg er rimelig trøtt. Men er foreløpig fornøyd. 

Forside og bakside. Hipp hurra!! 

Les mer i arkivet » Januar 2014 » Juni 2013 » Mai 2013


hits