Hade sofa, hade puta, sier Adele

...Adele har funnet frem katten som mjauer fra lekekisten, og tar den med seg over alt. De har i dag spilt trommer sammen, lekt i prinsesseteltet og lest bok. Nr de gr fra oss, er det viktig si "hade".

Apropo bker. Adele elsker lese og bli lest for. Her er noen fine jeg og samboeren vil anbefale videre.



22 uker p vei/ Hjemmefdsel eller ikke?

I dag er jeg 22 uker p vei iflge UL-termin. En skulle jo anta det var riktig, men det stemmer ikke utifra min siste mens. S derfor skal jeg til oppflgingssjekk i april, for ta ml p nytt og finne ut hva den bldningen kom fra, om det ikke var mensen. Vet ikke helt hvordan de har tenkt sjekke det, men s er jeg heller ingen ekspert. Jeg er iallefall spent, og hper det er min termin som er den riktige :-)

Men s var det jo det O'store sprsmlet om jeg skal velge hjemmefdsel eller ei. Jeg klarer rett og slett ikke ta et valg, og det av kun egoistiske rsaker: hva om jeg ikke holder ut smerten?! Jeg har jo s lyst - egentlig. Det er litt synd si fra seg denne opplevelsen i og med det er siste gang jeg kommer til fde. Jeg syns babyer er herlige, men jeg har tatt et fornuftens valg, og str ved det. To barn er akkurat midt i blinken for meg. Av tre rsaker: En skal ha rd til ta GODT vare p dem, en skal vie alle barna sine like mye oppmerksomhet og fordi jeg ikke liker g gravid ( jeg syns det er bittelitt plagsomt med kvalme, bekkenlsning, halsbrann og pupper som hviler p magen min. Not Cool).

Litt snn her. Bildet er fra google.no

MEN slenge samboeren er fornyd, tar jeg det med et smil.

Erfaring fra hjemmefdsel, noen?


Etter jeg skrev dette innlegget fikk jeg en kommentar, og vil derfor bare legge til og rette opp i evt. misforstelser fr folk skulle fle seg truffet; Det at jeg kun nsker meg 2 barn pga. "..en skal ha rd til ta GODT vare p dem, en skal vie alle barna sine like mye oppmerksomhet...", betyr ikke at jeg i samme setning sier at de som velger f flere barn ikke kan ta vare p dem ogs. Faktisk s sier jeg ingenting om alle andre, fordi mennesker velger og trives med forskjellige ting i livet. Jeg skriver utifra mitt perspektiv. Det innebrer i denne sammenheng hvor vi er i livet n og hva vi nsker ut av livet senere.

En annen ting er at det kun er meg og samboeren som vet hva vr konomi kan tle, og vi vet at vi to kan tilby tid og kvalitet til 2. Vi har bl.a. planer om bygge en buffer til vre barn skal ut i voksenlivet. Adeles er allerede oppe og gr. I vrt tilfelle er det en boligsparingskonto og en sparekonto til f.eks lappen eller skole. Hvem vet hva vre barn nsker i fremtiden - men det er en sikkerthet vi nsker kunne tilby. Jeg nsker ogs ha muligheten til tilby enkelte ting jeg ikke kunne oppleve som liten p.g.a konomi. F.eks ut og reise og la ungene bli kjent med fremmede kulturer. Med 4 barn blir det plutselig dobbelt s dyrt. Vi har lyst og leve GODT (igjen er det kun oss som vet hva vr konomi i nuetkan tle). Godt for meg er ikke strekke oss og strekke oss og vende p krona hver mned + litt ekstra. Men sklart, om jeg n var gravid med tvillinger eller trillinger hadde de vrt like velkomne, og to av de menneskene jeg ser mest opp til har 4 relativt tette barn og de er virkelig forbilder! Men, det er ikke noe for oss - i utgangspunktet.

From a daugthers point of view

Jeg vet det er sent og at jeg burde sove, men som vanlig er det nr jeg skal sove at jeg fr en id eller tanke jeg ikke kan sl fra meg. Jeg har ogs lovet meg selv at nr jeg begynte blogge igjen s mtte jeg passe p hvor personlig jeg ble, s jeg vet ikke helt om jeg bryter lftet mitt n. Jeg skal iallefall prve ikke trkke p noens tser.

Jeg rydda igjennom skapet mitt her om dagen, for gjre plass til babygirl sine klr. Da kom jeg over gamle papirer, brev, og ei bok jeg skrev da jeg var 19 r. Jeg begynte p den da jeg var 17, men det tok meg lang tid f den ferdig. From a daughters point of view heter den, og tittelen sier seg selv. Min lillesster og jeg har skilte foreldre -som ikke tler vre i samme rom (som ung pike lurte jeg p om jeg mtte ha to bryllup eller om den ene ikke skulle f komme. Gy det) Selve skilsmissen husker jeg ingenting av fordi jeg var s liten, s dermed skulle en jo tro det ikke ville bli s traumatisk. MEN, fra den dagen vi ble gamle nok tok noen en...noe dum..uheldig avgjrelse om dele litt for mye informasjon, som videre ble en grunn for valgene jeg tok senere i livet. Noen ubevisste - som lrte meg enormt mye om meg selv. Etter mter med familiekontor, sosionomer og SMSO, s kan man si at hodet mitt var proppet med inntrykk og flelser, som jeg mtte f sortert. skrive bok var mten jeg valgte bearbeide og rydde i tankene mine. Tror jeg ble et nytt menneske. Det er ogs derfor jeg skriver generelt, om det s er blogg, en sang, et dikt, novelle - det hjelper meg. P en mte som kanskje synes merkelig for noen, s fler jeg at ved kunne dele p den mten s er det nesten like bra som prate med ei venninne. Noen ting nsker jeg dele, mens andre ting vil jeg ha for meg selv, men jeg trenger like mye skrive det ned et sted. Jeg kan ikke g rundt med det i hodet. Jeg klarer ikke ti tonn p skuldrene mine.

N er jeg 24 r, og har ikke lest boka siden jeg var 19 r. Skal ta den frem, med en god kopp te og se om jeg enn er enig med meg selv.

Vel. Bakgrunnen min er rsaken til at jeg tok utdanningen jeg har og bakgrunnen min er grunnen til at jeg i dag tenker det kanskje snart er p tide med noe helt annet. Vel. Jeg hadde et behov for hjelpe barn og unge. Men n har jeg ftt prve meg i snart 3 r + RK alarmtelefon, hvor jeg hadde halvtrs praksis. Det er kanskje fordi jeg n er gravid og hormonell, men jeg har begynt lure p om det er dette jeg vil vie resten av livet mitt til. Det er en type jobb som krever en passe sterk psyke, og en st-p-vilje ut av en annen verden. En skal vre forbilde, veilede og vre en troverdig voksen, og til og med noens klippe av og til. Jeg har vrt noens klippe og forbilde hele livet og jeg er sliten. For hvem er det som tar vare p meg? MEG. Slik konomien er hjemme hos oss for tiden, s kjenner jeg at humret mitt gr i berg og dalbaner med 90 graders stup, og skal jeg vre veldig, veldig rlig s er jeg litt bitter for at min samboer fr en gratis tur til Afrika. Jeg jobber rva av meg for ikke engang kunne unne meg noe, og han fr de kule opplevelsene servert p gullfat (samtidig unner jeg han det, og vet veldig godt at ingenting er hans skyld. Kunne bare nske det var vi to som skulle p tur sammen, og ikke alltid han og den andre vedkommende). Ikke nok med det, s er det i pskeferien. Vr siste ferie sammen fr vi er fire. Jeg hadde tenkt vi kunne gjre noe kos sammen med Adele da. Men hva hjelper vel det uten penger. Vil jeg ha noe m jeg jobbe for det, og jeg jobber for yeblikket kun s vi kan overleve. Jeg har lyst og skrike og grine noen dager og har rett og slett nok med vre min egen klippe. Jeg sa faktisk til sjefen min i dag at det fles som jeg skal ha et sammenbrudd annenhver dag, fordi jeg har ftt s nok (nr jeg leser over dette, s ler jeg litt. Det hres kanskje ut som det snart bikker for meg, men jeg er bare fylt med mange flelser- Det er ikke sinne, det er lidenskap).

Kanskje min tillit som troverdig voksen blir svekket fordi jeg er en pen person som deler akkurat disse flelsene? Jeg mener selv jeg er en ansvarsfull og moden voksenperson, men jeg er ikke s ubernazi-voksen at jeg ikke kan tillate meg vise at jeg ogs er menneske som ikke har det bra hver dag. Har det meget fantastisk 363 dager i ret, og s har jeg noen skikkelige nedturer de andre to dagene, if u catch my drift. Men n nsker jeg meg noen som kan vre min klippe og motivator - fr jeg m skrive ny bok (he, he). hvis det finnes en "Gud" liksom, s kan han gjerne finne p noe heftig kult til meg ogs! Jeg som er pokker s snill og smiler til fremmede s de kanskje fr en bra/bedre dag!





Hva har jeg vre takknemlig for?

Jo, here goes:

- Jeg har en fantastisk venn i kjresten min og vi har et forhold jeg tror mange nsker seg.

- Adele Noelle, som jeg elsker mer enn ord kan beskrive.

- For at jeg kan f barn og er gravid igjen.

- For at jeg har et godt forhold til mine ssken

- For alt jeg faktisk eier og har, fra truse til vitrineskap osv.

- For mannen som frst ordna meg en fot innen jobben jeg har i dag.

- For mine kollegaer og venner

- For at jeg ble utstyrt med fornuft, selvtillit og gode verdier

- For min bestefar

- For de talentene jeg har, og fr bruk for hver dag som mor

+ + +

Ikke alt er gli ;-)

Gullkorn fra barnemunn...

..og det er ingen andre enn min egen datter. Av og til er det veldig merkelig tenke p at hun allerede er 2 r. Jeg husker fdselen som om det var i gr, og tida fra hun var nyfdt til n har flydd! Men jeg kan forsikre alle vordende eller nybakte mdre om at det bare blir gyere og gyere. Utviklingen som skjer mellom 1,5 til 2 r, for ikke snakke om utviklingen fra 2 r til 2 r og to mneder som Adele nylig er blitt, er huge! Det er som om vi prater med ei lita dame. Hun bruker kroppsprket veldig bra. Hun gestikulerer med hendene, setter hodet p skakka, legger handa p skuldra di og veksler mellom se i f.eks boka og holde yenkontakt nr hun forteller. Humor og ironi er det heller ikke mangel p. Ja, noen ganger kan jeg faktisk ikke tro hva som kan komme ut av munnen til en liten sjel - generelt.

Her er noen gullkorn fra Adele den siste mneden:

Hun legger hodet p skakka, ser meg i ynene og smiler s fint. Jeg skjnner hun vil noe.
- Kan se film?
Mamma: Nei, du har nettopp sett en. Ikke mer n.
Hun ser litt ut i rommet, som om hun tenker.
- Kan spr pappa?

Vi er i dusjen og hun fr ye p tattooen min p ryggen.
- Nei, nei, nei! Du kan ikke tegne der!

Hun er p vei ut av sengen vr, og tar med seg puta og"katta", men glemmer "kosen" og "Ku-Jon". Jeg spr om hun ikke vil ha dem med seg.
- Pappa, kan du hente "Kosen"?
Mamma: Adele, det klarer du selv. Du str rett her med dem.
- Pappaaa, kan du hente??

Det er kanskje ikke gullkorn i den grad at "med skjegget i postkassen" betyr at nissen har klemt skjegget sitt eller "Hvorfor er ikke postmannen snill?" - fordi han alltid kysser mamma nr ikke pappa er hjemme... MEN som foreldre som har sett denne vesle frkna vokse til, s er disse tingene hun sier utrolig sjarmerende. Jeg kan ikke hjelpe for bli litt stolt nr hun penbart setter krav til oss ogs. Tror vi er p rett vei og hper for all del tenrene blir like lette.


(Tidlig vr 2012)

Babyutstyr

Som jeg gleeeeder meg til dette er i hus, for i hus skal det om det s ikke blir fr i mai/juni. Denne gangen har vi valgt hvitt, med noen fargesprak innimellom. Det er bde fordi det er praktisk med tanke p senere bruk, og tro det eller ei s har jeg faktisk tenkt p mine ssken ogs. Den dagen de fr barn kan de lne bde til gutt og jente (med mindre de er som meg, som vil eie det selv. Liker ikke lne over en lengre periode jeg).

Produktene er fra Bambina, Ellos, Ikea, Potterybarnkids, Jysk, Barnashus og Pur glede.

Pur glede var det indeed nr jeg fant de herligste lysestakene som jeg har sikla over i sikkert 8 mneder. N FANT JEG DEM!!! 1 til Adele og 1 til babygirl.

Jeg er sikkert ikke eneste mammaen i Norge som fr nyhetsbrev fra Babyverden.no, og for noen uker siden var det en artikkel om hvor mye kommende foreldre bruker i gj.snitt hver mned p gjre seg klar for baby. Jeg har ikke artikkelen lenger, men det var 3000 - og noe kr. Ikke sren tenkte jeg. Det mtte jo vre for dem med gullhr i rva. Men s kom min samboer med noen kloke ord, som fikk meg til revurdere det jeg hadde sagt. Nemlig at vi sparer inn en del p.g.a at vi allerede har mange ting, som f.eks seng og vogn. Vogna vr var absolutt den dyreste utgiften p 9000 - og noe kr (til gjengjeld er det ei solid og flott vogn, vinter som sommer og god plass i dypdelen - Emmaljunga. LOVE IT!). Men det ville jo da si at vi nesten hadde brukt opp budsjettet for 3 mneder. 6 igjen, og man skal ha stellebag, seng, madrass, sengekant, stellebord, stellematte, stellesaker, bleiebtte, badebalje, sengesett, laken, dyne, nattpose, helsetepper, kluter, smekker, ty, febermler, negleklipper, nesesuger, tteflasker, smokker, brystpumpe, bilstol, solskjerm, vippestol, bresjal/babybjrn, babygym, bleier, uro, lekegrind, koseklut, leker, vugge osv. Man trenger ikke alle disse tingene fra starten, og heller er det ikke alle som noengang fr bruk for enkelte ting p denne listen, samt at noen kanskje ville tilfyd ting. Men etter denne oppramsingen er poenget at Annette innser at det fort kan g s mye penger hver mned- som frstegangsforeldre.

5 ting som var ubrukelig for vr del med Adele:

1. Lekegrind

2. Bleiebtte

3. Sko fr hun kunne g

4. Nesesuger

5. Nattpose

Men "kosen" er et must! Kjp gjerne 3 stk i samme slengen.

Arbeidsfordeling her i huset, og Adele

Samboeren min og jeg er et relativt godt team og samarbeider bra. S en dag satt vi oss ned i sofaen og snakket om fordele litt oppgaver. Vi var begge enige om at dette var en grei mte gjre det p for ikke irritere oss over hverandre nr forventninger vi har til hverandre ikke blir innfridd eller for ikke minst snakke om at hverdagen blir ganske mye enklere og leiligheten ryddigere, nr man har struktur p ting (srlig med barn i hus). S hans oppgaver er holde orden p vrt soverom, kjkkenet, ta spla og f.eks praktiske ting som bytte lysprer, bytte batteri i leker og rense sluker. Det betyr ikke at ikke jeg ogs kan gjre det, men det er rett og slett ting jeg syns er boring og det syns han er helt greit. Mine oppgaver er holde orden p bad, vaskerom, stue, entre' og barnerom, samt praktiske ting som regninger, tyvask, vanne blomster og huske p hvor ting ligger ( hans ting vet jeg som regel alltid hvor er, men fdselspapirene mine har jeg sklart lagt p et hinsides lurt sted..som jeg ikke husker). Det finnes sklart andre oppgaver som m gjres i lpet av en dag, men det tar vi litt utifra hvem som er der nr det skjer, som f.eks post og bleieskift. Andre ting gjr vi sammen. Syns det er helt supert ha det slik. Da kan vi fokusere p det vi liker og fler vi behersker, fremfor hva som forventes av ei kvinne og hva som forventes av en mann, uten klaging og syting - noe jeg helt klart gjr nr jeg m rense sluken (selvom det er mitt hr). Han baker gjerne boller med Adele eller lager middagen, og jeg kan like greit montere mbler ( men som regel er vi to om det) Heilt konge!

S var det Adele. Vil ikke kalle det arbeid, selvom det krever mye med barn. Det er iallefall den beste og gyeste "jobben" p denne jord!! Hvilken fryd! Hun er vi mye, mye sammen om. Vi vil jo helst oppleve hennes smil og gleder, dag ut og dag inn, begge to, og gyest er det nr alle tre er sammen. Men noen ganger er det pappa og Adeles kvalitetstid, og av og til er det mamma og Adeles kvalitetstid. Hva gjr vi sammen med henne, alene eller sammen? Vi tegner, lager trolldeig, lager mat sammen, baker og pynter, danser og synger, leser bok, leker hest eller katt&mus, er ute p kjelke, i heia, eller bare ute i hagen med sveler og varm kakao (s kos), bader ( da bruker vi ordentlig god tid i det varme vannet. Hun vasker mitt hr og jeg vasker hennes, s synger vi litt og spruter hinsides mye vann over alt) + +. Det gyeste er kanskje leggerutinen vi har skapt oss i det siste. Folk hadde vel ledd godt hvis de s oss, men anyways. Da synger og danser bde mammaen og pappaen, mens Adele ligger i senga si og smiler fra re til re " mer, mer, meeer! ". S kosemoser vi litt alle tre, og s er det natta. Hun har begynt si " Nattnatt, else d ". Nydelige jenta vr. Ellers hva henne angr s hjelper hun ogs mye til her hjemme. Mest fordi hun vil og litt fordi vi syns det er greit stille noen krav til henne ogs, n som hun vokser til og forstr mer og mer og mer. Det er jo nesten crazy til tider, hvor stor jenta i den lille kroppen, har blitt. Love her! Love my family!

Viktig utforske ;-)






Barnerom etter min smak






Her er noen babyrom etter min smak, da vi skal ha jente. Jeg skulle gjerne likt ha denne stilen gjennomgende i hele vr fremtidige leilighet, men i og med den er s ultra feminin s vet jeg nok at det er en tff nordlending jeg m mte p halvveien. Jeg sier meg langt mer enn fornyd hvis jeg fr lov velge interir til stue, spisestuen, barnerom og entr. Jeg er heller ikke s dyr i drift og trenger ikke mbler verdt mangfoldige lapper. Nyer meg pent med brukt osv. Det fine er jo ogs at jeg kan male og sy selv - helt enkle greier vel og merke, men det er jo likevel litt penger spart der.

Slik sta er per i dag s m det nye familiemedlemmet sove p vrt rom. Det er greit i starten, men aller helst vil jeg likt legge henne p eget rom fra rundt 2-3 mnd`r, akkurat som vi gjorde med Adele. Jeg syns det er greit at hun tidlig blir vant, uten at jeg har noe erfaring med hvordan det er vende av en 1 ring. Kanskje det ikke ville vrt noe pes?

P vrt soverom er det heller ikke srlig mye plass til mbler. Mest fordi det sto et svrt skap her nr vi flytta inn, som ikke tilhrer oss, som vi da naturligvis ikke kan fjerne. Men jeg har noen ider som bare m funke p et eller annet vis. Vil jeg noe, s vil jeg noe, selv om det betyr og nye seg med plan-b. S n tenker jeg s det knaker p hvordan vi skal lse dette puslespillet. Heldigvis har jeg en samboer som vet nr Annette trenger gode yeblikk, og har derfor sagt vi kan se p mulighetene vi har, i dag. Ikke i morgen, ikke neste uke, men vi kan gjre det i dag! Det skal ikke mer til heller. Jeg blir veldig glad av finne ut at noe som i gr virket umulig, kan bli til noe riktig fint, hvis vi bruker fantasien - og jeg lrer meg vente. Den som venter p noe godt venter ikke forgjeves & enoppmuntrende melding jeg fikk i natt: Det ordner seg for snille mennesker.

Ja det gjr det. Det lser seg til slutt.

:-)

Jeg har en drm s stor

Jeg har en drm s stor, og det er at vi kan finne en leilighet vi kan eie, innen det nye familiemedlemmet kommer. Planen var at det mlet skulle vre ndd allerede fr jul i fjor, men tok en br vending da min samboer ble permittert. Vi fr ikke ln med min lnning alene. Men den drmmen virker veldig fjern n, ettersom det nrmest er umulig skaffe seg jobb uten og vre sykepleier el. ingenir, her i byen. Jeg prver ikke vise min frustrasjon og engstelse ovenfor samboeren, fordi han gjr s godt han kan. Forrige uke ble han oppringt av jobben han er permittert fra, og bedt om komme inn p kontoret. Det blusset et voldsomt hp opp hos meg, men da han kom hjem var den eneste informasjonen han kunne dele med meg, at permitteringen var forlenget. "OK" tenker jeg, og legger vekk bekymringene for en rliten stund. Dvs. helt til regningene kommer og husleie m betales. Da blir jeg bare s overveldet og lei meg (jeg er gravid/hormonell). Jeg tenker "Hvorfor oss?!". Vi har begge to universitets/hgskole-utdanning, vi er gode mennesker, gode foreldre og str p, men likevel s vil det seg ikke for oss. Som jeg tidligere har nevnt, virker det bare som hver gang vi er p vei inn i paradis og hjulene ruller p skinner, s mter vi p et hinder som ruinerer planene (mine).

Nr jeg bare fr grtt litt, etterfulgt av en trofast skulder fra min kjre som syns jeg er s skjnn, s tenker jeg det at "Ok, greit. Vi har faktisk rd til husleien, mat (ikke biff, ikke taco) og de mest ndvendige regningene". Men det er faderen bare svidt. Problemet (mitt) er vel helt rlig, fra ei jentejentes innerste, at jeg alldeles ikke har lyst bruke alle pengene jeg jobber for p kun livsndvendigheter. Jeg. har. lyst. til og ut p caf med venninna mi, jeg har lyst og invitere folk p middag, jeg vil ha mine mnedlige besk hos Damis hudpleie for fikse brynene, jeg vil ha 100 par sko, jeg vil p date med min kjreste, jeg vil kunne ta Adele med i Srlandsbadet, og ikke minst vil jeg n veldig gjerne kjpe inn litt stsj til our new babygirl. Jeg har lyst til kjenne den indre gleden det faktisk gir meg vite at hvis jeg vil s kan jeg. MEN jeg kan ikke. Jeg kan alldeles ikke, og det begynner etterhvert tre litt p mitt humr.

Grunnen til at jeg tar dette opp, er fordi sjefen min i dag innledet mtet p jobben med snakke om nettopp dette temaet; Bekymringer. Mennesker generelt bekymrer seg for mye, og til og med fr det vi er bekymret for, har funnet sted. Hvis/nr det finner sted, hva er det verste som kan skje? Som regel ikke verdens undergang. S lev dag for dag.

I totally catch her drift, det er bare det at det er s vanskelig klare legge vekk bekymringene for neste uke, nr man er mor og ikke vet om man har nok mat til ungen sin for sette det helt p spissen. Vi m faktisk vende p krona her n som kun en av oss har jobb, for at den skal vare s lenge s mulig. Det verste som kan skje? Jorden gr ikke under nei, men om vi f.eks ikke betaler husleien s blir vi til syvende og sist kastet ut. Det er en litt stor risk for meg som snart har to barn, og skulle det skje s ville jeg flt meg som en stor fiasko. N er det ikke en realitet, sant, da husleie og mat til Adele er 1 pri. hver eneste mned, men jeg kan likevel ikke hjelpe for at tankene stopper innom meg.

Jeg har ogs vondt for be folk om hjelp. Jeg vil vre selvstendig og nsker ikke at folk skal spekulere og prate om (bak min rygg) at vi burde ventet med f.eks barn (fordi jeg er s utrolig stolt av hvilken bra jobb vi har gjort med dattera vr). Det var ingen som kunne forutse at en permittering skulle finne sted og vi planla ikke akkurat at konomien skulle skrante med 13400 kr i mnd. Det er mye penger leve uten. Ja hverdagen ble plutselig veldig annerledes kan en si. Skulle tro vi var vant til det, vi som har vrt studenter, levd p fiskepinner og havregrt tidligere, og bodd p kollektiv. Vel, blir aldri vant til det. Vi var p vei inn i paradis..for real. I sommeren 2012 kunne jeg kjenne smaken av vr egne leilighet - helt til september kom og tok oss 10 skritt tilbake, samtidig som vi fant ut at vi skulle bli foreldre p nytt. Klart det er f.u.c.k.i.n.g.s frustrerende og se drmmen forsvinne opp i svarte intet!

Samtidig prver jeg intenst vre positiv. Det er lenge igjen til juni. Alt kan skje. Jeg hper bare det skjer.

Da var den store navnekrigen i gang.

Hey!!



Hans forslag; Ira - Frya - Maila - Ajla - Stella

Mine forslag; Robina - Thalia Estelle - Valentina - Hannah - Olivia

Vi har derimot klart det denne gangen ogs, bli enige om et fornavn - fra hans liste. Akkurat som sist. S derfor vil jeg gjerne f vilja mi hva mellomnavn gjelder. Akkurat som sist. Vi kjemper for hvert vrt: Nadine eller Isadora. Din mening?

The great wall of vaginas



Denne artikkelen fikk jeg p email fra Babyverden.no i dag. Da ble jeg sklart rimelig nysgjerrig p hva som finnes der ute, siden jeg selv er jente. P bildet ser vi 40 av 400 ulike personers understell. Alt fra 18 til 70 og noe - r. Personlig syns jeg dette er noe og rope hyt hurra for, og ja, helt rlig skulle jeg gjerne hatt det p veggen min bare for minne meg selv p, og andre venninner o.l som er p besk at vi burde vre fornyde med oss selv. FAKTISK, som det ogs blir nevnt svidt i artikkelen, s er vaginaen inngangsporten til det mest meningsfylte i livet ( for mange av oss ), nemlig muligheten for lage et barn og ikke minst fde det. S et rungende hyt hurra for oss fabolouse kvinner!! Less fokus p utseende og mer fokus p hva kroppen vr egentlig er skapt for og hva den fr til!

Les mer i arkivet Mai 2013 Mars 2013 Februar 2013


hits