Snn er det vre tobarns-mamma

"Ja, s hvordan er det vre tobarns-mamma da?", har jeg ftt sprsml om av venner og bekjente. N har jeg ftt prvd meg en stund, og m vre rlig si det er veldig veldig koselig.




Nr jeg gikk gravid med Savannah s gikk jeg rundt med, ikke direkte drlig samvittighet, men en flelse av "tenk om jeg ikke blir like glad i denne babyen". Jeg hadde liksom ikke samme forelskelse under dette svangerskapet, som frste gang. Jeg gledet meg, men ikke p samme mte. HVA SKJER!? Videre tenkte jeg "tenk om jeg glemmer Adele", "tenk om jeg ikke jeg har nok kjrlighet til to". Jeg fikk hre dette var helt vanlige tanker, men samtidig ble jeg ikke trstet av det. Det verste som kunne skje for min del, var at jeg ikke skulle bli glad i babyen.


Fdselen denne gangen var et adrenalinkick uten like. Der og da var det litt skremmende, kun fordi jeg var bekymret for ikke rekke frem til sykehuset. Nr jeg tenker tilbake, s var det en drmmefdsel og kanongy! Men..da Savannah ble fdt, i all hast som var, ble hun frst lagt p ryggen opp magen min. Hun kikket opp p meg med vidpne yne, og s like sjokkert ut som jeg var. Men det ansiktet, det blikket - h, min vakre lille frken. Jeg forelsket meg med det samme. Vi har kosa oss s masse! Jeg HAR massevis av kjrlighet gi til mine to jenter.


Den frste uken hjemme var litt utfordrende. En vill, hyt og lavt, 2 ring og en nyfdt. Jeg var litt redd Savannah ikke skulle f nok ro, samtidig nsket vi ikke mtte hysje p Adele og be henne kutte ut ting hun alltid hadde ftt lov til tidligere. S hvordan skulle jeg finne en balanse? Jeg kontaktet ei venninne med 3 sm jenter, og fikk noen gode rd som jeg sugde til meg og vips s ble hverdagen rimelig smoothe.


Adele hun er ogs verdens beste og muligens ivrigste storesster. Vi har vrt opptatt av inkludere henne i daglig gjreml, med og uten Savannah. Men n handler jo dette frst og fremst henne som storesster. Hun vil vre med p alt. Skifte bleie, bade henne, kle av/p, trille vogna, sjekke feberen om ndvendig osv. osv. "Savannah har bsja!!", s spurter hun avgrde inn p badet, og nr jeg kommer frem str hun der p krakken sin ved siden av stellebordet og venter tlmodig. Godjenta. Ja, forresten har Adele (blant annet) begynt "amme" babyborn-dukken sin. Det er et syn! Men et veldig sjarmerende syn.


Sammen kommer de ogs veldig godt overens. Jeg har ftt sprsml om sjalusi, og jeg merker ikke et eneste spor til det. Adele er ikke noe annet enn snill og omtenksom ovenfor Savannah og har til n godtatt veldig bra at hun m vente hvis jeg holder p med Savannah. Heldigvis har jeg en super-samboer, dvs. jentene har en super-pappa som er s flink med dem at jeg tviler sterkt p at de vil lide noen nd om jeg er litt opptatt en dag. Savannah er ogs veldig glad i Adele. De lyser opp hverandre, og selvom jeg gjerne vil at hun skal vre baby litt til, s gleder jeg meg p hennes vegne til hun kan vre skikkelig med p leken, springe etter Adele og gjre det ei lillesster skal. Det er ikke s vanskelig merke iveren i ynene hennes nr hun nysgjerrig flger med p Adele som farter rundt p nye eventyr i stua.


Er det aldri slitsomt!? Mja. Tja. Joda, det kan sikkert vre slitsomt en gang i blant. Men jeg m vel vre rlig si jeg ikke har forsttt hva en del mdre klager over nr de sier det er et slit. Har jeg ubersnille barn..eller? Jeg har helt rlig tenkt den tanken au. Men jo, det er slitsomt de nettene hvor ingen av jentene vil sove, eller at de vkner om hverandre og jeg aldri fr sovnet fr jeg snart m st opp igjen. Jeg blir nemlig rimelig redusert i humret om jeg er skikkelig trtt (eller sulten). Men det skjer heldigvis ikke ofte at all, s jeg syns ikke jeg kan klage. Men for all del. Jeg er mamma resten av mitt liv, og det vil dukke opp utfordringer.


Det som var et SLIIT, var vre gravid med bekkenlsning og mamma til ei jente som begynte bli "stor" og selvstendig, og som, nr vi ikke var enige, kastet seg rundt p gulvet med raserianfall. I en periode skjedde dette daglig over den minste ting. DA fikk jeg prvd meg. Samtidig som det var slitsomt, s mtte jeg jo holde meg i skinnet. Jeg kunne forst at hun ikke mente vre vanskelig. Jeg tror nemlig ikke en toring evner g inn for vre vanskelig og ekkel. De bare vil noe, noe vi kanskje ikke forstr, eller noe vi ikke har tlmodighet til.. Nr jeg sto midt i det, mtte jeg ogs se det litt utenfra. Det er s viktig for meg at vi lar henne utfolde seg og prve seg, uten kappe handa av henne bare fordi oss voksne f.eks ikke har tid. MEN det var en prvelse. Det var en intens, kort periode og jeg fler meg ganske sikker p at det er over. Raserianfallene alts. Det var akkurat som noe skjedde etter at Savannah kom til verden. Adele ble opptatt av at hun var "stor" og at Savannah var babyen. Adele "klare sjl" og vi m "hjeppe babyen".

S med det, m jeg avslutte med at livet som tobarnsmor er pretty awesome! To unger er IKKE som ti =)

Les mer i arkivet Januar 2014 Juni 2013 Mai 2013


hits