Hjemmelaga påskepynt 2013, for de små






Hjemmelaga påskepynt 2013, for mor



"Det er ikke sikkert du har tenkt på meg like ofte som jeg har tenkt på deg, har du tenkt på det? "

Når "Kosen" må dusje

Adele hun har en bestevenn. Nemlig "Kosen" som hun fikk i gave dagen etter hun ble født. Den er med overalt, gjennom tykt og tynt. Derfor er det jo naturlig at den daglig også går gjennom mye shit og av og til kan trenge en vask. Men hvordan ta fra barnet ditt det kjæreste det har? ..selv om det bare gjelder for en liten stund. Det er som regel ikke så lett.

Adele hun er blitt såpass stor nå at jeg tar henne med på mye av det som foregår i heimen, samme gjelder når vi må vaske "Kosen". Min opplevelse med barnet mitt er at sålenge hun vet hva som skjer og hvor kosekluten er, så er det greit. Så jeg begynner med å fortelle henne at den trenger en dusj den også, og spør om hun kan hente den og legge den inn i vaskemaskinen selv. Ofte har jeg fått et absolutt nei, og har da i stedet spurt om vi kan vaske KuJon, som er tvillingbroren til "Kosen", men som ikke er like populær. Etter at hun har vært med på dette noen ganger, har hun skjønt at hun får de tilbake. Så sist jeg spurte om vi kunne vaske kosekluten fikk jeg et ja. Hun hentet den, la den inn, lukket døren til maskinen, hjalp til med å starte den og vinket hade. Så gikk vi borte fra vaskerommet. Jeg var litt spent på hvor lang tid det ville ta før hun kom til å spørre etter den. Hun klarte seg faktisk relativt lenge uten, men etter ca. halvannen time da hun ble trøtt, så ble hun litt trist for at "Kosen" var utilgjengelig. Da satt vi oss ned på vaskeromsgulvet og kikket litt på kosekluten gjennom ruten. Det hjalp litt å se han, og hun la seg til å ta sin formiddagslur uten. 

 






Mens hun sov hang jeg den opp til tørk i sola som stekte godt gjennom ruta den dagen. Hun oppdaget den med et bredt smil, da hun våknet, MEN hun lot den henge (nesten) i fred til den var tørr. Hun passet godt på den, satt ved siden av den og ventet og av og til kom hun borti så den falt ned. Hvem fikser? Adele. Hun hang den opp igjen og fortalte meg helt av seg selv at hun skulle være forsiktig så den ikke falt igjen. Men såklart..en toårings små hender kribler det ganske godt i når de vil ha noe, så hun måtte jo plukke litt på han likevel innimellom. Til syvende og sist ble han tørr. Hun var bare sååå god og tålmodig den dagen :-) I og med jeg vet hvor mye "Kosen" betyr for Adele, ble jeg i grunnen ganske stolt av henne. Hvem vet om det går like smoothe neste gang, men jeg har iallefall troa på å fortelle, vise og ta barnet med på det som skjer. Easy as pancake :-)

Du hellige makaroni..

Er det ikke bare typisk, at når du vet du må stå opp tidlig, så klarer du ikke sovne før det nesten er morgen igjen. Så akkurat nå er jeg i en slags zzzombie-tilstand. Jeg fikk meg en god 40 minutters labbetur ute i kulda, på vei til jobb. Det hjalp litt der og da, men denne innelufta jobber jo lett imot det. Det er riktignok ikke mange timene til jeg skal ut igjen og handle inn diverse til noen konkurranser. Må bare lade batteriene først, dvs. bekkenet. På vei til jobb hang jeg opp plakater rundt forbi, til fredagens arrangement, men det siste kvarteret gikk zzzent. I ett merkelig sekund følte jeg bokstaveligtalt jeg var i ferd med å stoppe opp. Akkurat som bekkenet låste seg. Klarer ikke forklare, og har heller ingen planer om å gi det et forsøk. Kan bare si at det var deeeilig å sette seg ned på kontoret. Så her sitter jeg og klipper flyers, tar noen tlf og ordner praktiske ting. Det er nemlig oppgavene mine på tirsdager. Det praktiske. Nå har jeg derimot lunsjpause. Wok. Jeg trengte påfyll. Oftere og oftere også. Oh well :-)

 



Ikke alle dager er zzzombie-dager 

Det er med skrekkblandet fryd..

Det er med skrekkblandet fryd at jeg skal bli tobarnsmor snart. Ikke misforstå. Jeg gleder meg stort til å møte babygurl. Hun er etterlengtet og høyt velkommen, men nå begynner jeg å merke at de siste 6 månedene ikke har vært så greie ( de har såklart vært både/og), og at de gjenstående månedene før babygurl kommer til verden, går altfor fort. Jeg kunne virkelig trengt mye tid sammen med bare Adele. Kun hun og meg, og masse kos. Denne gangen har det tatt på å være gravid. Kvalme, bekkenplager, nyresten, og at det nå begynner å bli tungt. Jeg ba selv om å bli gravid, men det jeg ikke hadde tenkt over var at jeg kom til å bli en "kjedelig" mamma i disse månedene ( alt er relativt ). Energinivået har gått i berg -og dalbaner. Hun virker likevel å være tilfreds med meg, og det betyr mye når jeg har vært usikker på om jeg strekker til. Jeg tror kanskje det skyldes at vi er en kjærlig familie, og at det ikke har vært mangel på kjærlighet til tross for lav energi. Det jeg savner mest er å ta henne med på tur ut. Noe vi gjorde nesten daglig før jeg ble gravid. Nå spør hun au daglig om ikke vi kan ut og leke i skogen. Dit har jeg vært med Adele og samboeren en gang i år, og det gikk bare oppover og oppover. Legg til dyp snø, og bekkenet mitt skrek etter hvile nesten før jeg kom ut døra. Så det syns jeg er litt småtrist, da jeg gjerne vil være med å leke like mye som før. Men men, nå som jeg er gravid gjør Adele og jeg roligere ting, men koselige ting. Det er bare mammahjertet som blir litt trist for alle stundene det går glipp av. Oh well. Hormoner.

Om en uke reiser samboeren til Afrika i 10 dager. Det au med skrekkblandet fryd, fordi jeg er litt redd for at Adele kanskje vil kjede seg med en nesten høygravid mamma. Jeg skal derimot prøve å bite tennene sammen og nyte denne tiden vi har alene. Jeg har fri fra jobb og bhg er stengt. Vi skal kose oss masse! Vi skal blant annet male påskeegg, pynte kvister med fargerike fjær, ha venner med barn på lunsj, og forhåpentligvis til Leos lekeland. Skulle det nå ikke gå etter planen vet jeg at mamsen min gjerne vil ha henne på låns, mens jeg lader batteriene. We'll see hva som skjer, men jeg krysser fingrene for at det kommer noen uante krefter min vei. Jeg har tross alt vært alene med henne i overkant av 30 dager før, men uten å være gravid. That's the only challenge.

Forøvrig hadde vi en flott dag forrige tirsdag. Vi fikk handlet inn mye av det vi manglet til babygurl, og tok oss hver vår Mc.Flurry. Adelemor klarte riktignok ikke halve isen engang, men det er noe med det å kunne få ha sin egen. Det var stas for ei lita snuppe :-)

(jeg gidder IKKE se i kamera)








Vel, nå er jeg trøttesen.no. Good bye!

Kvinner ditt/datt, jobb ditt/datt...

Må si jeg begynner bli litt oppgitt over all likestillings-praten, karrierekvinner vs. hjemmeværende osv. Aldri i mitt liv kommer jeg til å beklage at jeg er mamma, aldri kommer jeg til å beklage at jeg velger å jobbe redusert for å være med mine barn, og jeg har heller ingen dårlig samvittighet for at min datter er noen timer i bhg. 2-3 dager i uka.

 



En mix av bra musikk

It's a good day!

Endelig er det tydelig at det går mot vår. Sola skinner inn gjennom ruta her og jeg koser meg med te og "Fødeavdelingen". I går var jeg ute og labbet meg en liten tur, for første gang på lenge. Det var deilig, men samtidig merker jeg det godt i kroppen i dag at siste trimester er påbegynt og at jeg er rimelig fersk ut av sykehuset. Det har seg nemlig slik at jeg ble innlagt natt til 24 feb. med nyresten. DET er uten tvil the queen B av smerte - and she is a b.i.a.t.c.h. Etter 3 dager på Morfin og null næring, bestemte legene seg endelig for å operere. Så jeg har fått meg et aldri så lite oppløft etter dette. Nå kan fødselen bare komme. Jeg har i grunnen ikke gruet meg noe til fødselen hele svangerskapet, men nå gleder jeg meg nesten. Det tok 4 timer før jeg fikk første dose smertelindring da jeg ankom legevakten, og i løpet av de timene var forrige fødsel over for lengst. Om denne fødselen går like raskt så tenker jeg at jeg kan klare å puste meg gjennom den - iallefall ha mer kontroll enn jeg hadde sist. Meeen, det er jo mye mulig tonen blir en annen når først riene setter i gang. Uansett..dagene fremover smiler til meg. Eventuelt smiler jeg til dem. Måtte det vare :-)
Les mer i arkivet » Mai 2013 » Mars 2013 » Februar 2013


hits