30dagers utfordring // dag17, 18, 19, 20 og 21

God dag! I dag er det nydelig vær i Vennesla. Egentlig skulle jeg vært hos fysioterapeuten i dagtidlig, men var rett og slett ikke helt i form til å verken gå eller sykle bort dit i dag. Av samme grunn fikk jeg heller ikke levert Adele i barnehagen i dag, men ville ikke snyte henne for denne temperaturen, så når jeg bare fikk ladet batteriene litt så dro vi ut og fant oss en lekepark og en god kald saftis. Nå spiser hun fiskekaker til den store gullmedaljen, og jo flere biter hun får plass til jo bedre ser det ut til å være. 

 

Over til 30dagers utfordringen.





10 personer/gjenstander jeg ville tatt med på ei øde øy.

Jeg ville såklart hatt med meg samboeren og barna, men disse gjenstandene.

 

Fyrstikker

Samekniv

Aloe Vera Lips

Aloe Vera Gel

Nødrasjoner

Hodelykt

Tau

Oppblåsbar-madrass

Solkrem

   Myggspray   

 

Å da antar jeg at det er forutsett at jeg har på meg fornuftige klær, gode tursko, og utstyret jeg trenger i en solid sekk? Jeg vil jo nødig måtte ankomme naken, med alt i hendene.

 

Et bilde av meg som barn:

 

Bilde kommer

 

Innholdet i vesken min:

Bilde kommer

 

Parfymen jeg bruker:

Parfyme det har jeg ikke eid siden Adele ble født. Da unngikk jeg det for at hun skulle vende seg til min kroppslukt og også for å ikke eventuelt fremkalle noen allergier. Nå venter jeg hver dag på at baby S skal komme til verden, og vil da vente til hun også er litt eldre. At Adele har rukket å bli 2 ½ år er bare tilfeldig. Planen var bare å være nøytral i nyfødtperioden, men tiden flyr og andre ting enn parfyme opptar tankene. Jeg har måtte ringe mine søstre et par ganger ved spesielle anledninger, for å låne en dæsj godlukt. Men jeg elsker parfymer og har mine soleklare favoritter; Escada; Rockin Rio, Taj Sunset og Cherry in the Air. Nino Cerutti; Cerutti 1881, Juicy Couture; Viva La Juicy, og den røde Ralph Lauren, som jeg forøvrig ikke finner noen plass lenger.

 

Min verste uvane:

Hvis man kan si at det er en uvane, så må det være at jeg er totalt avhengig av leppepomade og har vært det siden 9 klasse. Jeg sover med den under puten, og hvis jeg ikke finner den, så føler jeg et desto større behov for at jeg trenger den «akkurat nå!!. Før brukte jeg Lypsyl og måtte smøre meg hvert femte minutt. Nå sverger jeg til Aloe Vera Lips og det holder å smøre seg noen ganger om dagen. Den inneholder ingen vann, noe Lypsyl gjør og vann som påføres huden utenfra, tørker den ut.  

Ikke ei "Prinsesse vil ikke", men "vil gjøre det sjøl!"

Jeg merker godt at den lille jenta mi ikke er så lita lenger. Jeg lurer av og til på om jeg har fått en tenåring i hus ? allerede!! Hjelpes meg vel. Det gir oss ofte noe å le av, da faktum er at hun er kun 2 ½ år, og andre ganger river vi oss litt i stubbene for å finne ei grei løsning for mor, far og frk. Veslevoksen.

 





 

Vel, jeg kan ikke på langt nær påstå jeg har ei «prinsesse vil ikke», men jeg er mamma til ei jente som nå er kommet til den ultimate «jeg vil gjøre det sjøl» alderen. Det kan være den minste lille ting, som f.eks at jeg bærer henne en halvmeter for langt. Da vil hun ned, går tilbake veien vi kom fra, bare for å ha gått den halvmeteren selv. Da er alt greit og smilet rekker rundt.

 

Jeg er også mamma til ei som stadig finner nye måter å utforske verden på. Måter som jeg ikke bestandig er like fortrolig med som hun, som ikke tenker konsekvenser ennå. Jeg syns av og til det kan være litt vanskelig å vite hvor jeg skal sette grensen, da det i hennes øyne ikke er en rampestrek, men i mine øyne ikke fullt så ok likevel. Så imens jeg prøver å finne ut om det skal være lov eller ikke, så følger jeg med på henne og prøver hardt å se det fra hennes perspektiv. Hun ser gøy og jeg ser obs!...Så må vi bli enige om en middelvei da, sånn at mamma ikke får hjerteattakk og slik at Adele kan få fortsette og utforske og utvikle seg. Kampene velges med omhu.

 

De fleste av oss har vel sett den reklamen (for bleier?) hvor hjemmet blir til en eneste stor lekeplass, sett fra barnets øyne. Her i heimen så må en regne med å lære litt på den harde måten. Med det mener jeg de naturlige situasjoner som kan oppstå hvis hun f.eks velger å utsette seg for gøyaliteter som kan ende på et ikke-mykt underlag o.l. Derfor er det her fullstendig lov og hoppe i (den fæle, slitte) sofaen eller i mamma og pappa sin seng, men det er ikke greit å klatre i reolene -og det er ikke fordi jeg er redd hun skal gleppe taket, hun er nærmest en mester for sin alder -men fordi jeg tar null sjanser på at hun skal ende opp under reolen. Vi springer heller ikke med kjærlighet i munnen, vi vifter ikke med kniven (hun hjelper mye til på kjøkkenet) og vi lar henne ikke ut av syne når hun bader.

 

Ei hønemor ønsker jeg heller ikke være, fordi jeg syns det er viktig at barn kan få bli selvstendige. Men jeg er nok noe mer påpasselig enn hva far er, samtidig tillater kanskje mye andre ikke ville tillatt og sier nei der andre ville sagt ja. Kanskje. Hvem vet. Men vi vet hva som fungerer for oss. Noen syns kanskje Adele får lov til veldig mye, men for vår del har det med å gjøre at vi sier ikke nei hvis hun ikke gjøre noe slemt, noe farlig, eller bare fordi vi som ikke er 2 år og barn til sinns ikke har samme tålmodighet. Men noen ganger må også jeg ta meg i skinnet  -ja det hender jo jeg blir halvveis gal av det trommesettet hennes, men så kan jeg liksom ikke bli gal heller -hun lærer å spille musikk. Ikke noe galt i det, bare litt høy, umelodiøs lyd. Nice. Jeg tror mange foreldre sier nei fordi de ikke har tålmodigheten eller tiden til å følge med eller passe på, når det er så innmari lett og heller bare si nei og ikke tenke noe mer på det..

 




 

En ting er sikkert, at det er mamma/pappa som er sjefen her i heimen, men Adele hun skal få lov til å ta del i enkle valg, hun skal få lov til å prøve å formidle hva som farer gjennom hennes tanker når vi ikke er enige, vi kan forhandle og/eller vi kan ta avgjørelsen på hennes vegne. Greit nok, så er hun bare 2 ½ år, men jammen foregår det mye inni henne og hun har mange og store følelser. Vi opplever hele skalaen nesten daglig, og har gjort det den siste måneden, fra hun bobler over av glede av å ha klart å åpne døren selv, til og koke over av frustrasjon for at hun ikke får skoen ordenlig på. Det er følelser jeg ikke vil overkjøre, men prøve å forstå og samtidig lære henne hvorfor jeg må si nei eller hvorfor jeg må gjøre det for henne osv.

 

Vi lærer noe nytt hver dag, alle sammen.

 

 

En aldeles nydelig dag

 








30dagers utfordring // dag15 og 16

Jauda Gauda. Syns jo en god del av disse punktene i denne utfordringen er vel overfladiske og uinteressante, men la gå. 

 




Et bilde av soverommet mitt

------------------

En sang jeg er skikkelig lei av

Denne! Adele liker denne godt, danser med og smilet rekker helt rundt. Hun har hørt masse på den. Jeg er såå lei.

30dagers utfordring // dag14

 

 

Noe jeg er redd for:

Hmm. Redd for.. høyder. Men det har jeg allerede nevnt. Hvis det er noe jeg er ordentlig redd for - uten at jeg tenker på det daglig av den grunn - så er det at barna mine skal gå bort før meg, av sykdom, ulykke eller i det hele tatt ikke være mer. Nå kjenner jeg jo ikke baby S, men vil jo håpe og anta jeg knytter meg like mye til henne som til Adele. Jeg kan iallefall ikke forestille meg et liv uten Adele, vet jeg. Bare stillheten i hjemmet når hun er i bhg syns jeg imotsetning til andre, ikke er deilig. Jeg liker å ha henne rundt meg, med all den positive støy og bare vite at hun lever og har det topp. 



38 uker - Bigger, better, stronger, POWER!

 

 

Undersøkelsen for ente gang, på sykehuset, gikk stråålende as u can see. Baby S har lagt på seg og alle tegn tyder på at det er en jente som stortrives. Jeg er i dag 38 uker, og venter i spenning hele døgnet på antydninger til fødsel. Adele kom flyvende og ganske så plutselig i starten av uke 38 og jeg kan ikke hjelpe for å håpe baby S snart vil ut. Helst i morgen. Det hadde vært awesome. Fin bursdagsgave til bestefar i himmelen. Fin gave til mor. Fin gave til far. Flott gave til storesøster. 

 




A little party never killed nobody

 

30dagers utfordring // dag10, 11, 12 og 13

 




Et bilde av meg tatt i dag:

Se dette innlegget. 

 

Håndskriften min:

Er faarlig fin. 

 

Mobilen min:

Ser du på samme innlegg som over. En Samsung Galaxy 2. Helt ok. For fancy for meg, men hey - den kosta meg 1 kr.

 

5 ting jeg ønsker meg: 

- The Great Gatsby cd`n 

- Ny sykkel m/kurv og sykkelvogn til barn

-  Tur i Karibien med Oasis of the Seas

- Sjokoladepudding m/vaniljesaus

-  Ny sofa. 3 + 2 seter 

 

37 uker + 3 dager

 



30dagers utfordring // dag9

Smykkene mine.. Joda, jeg har noen smykker. Smykker jeg har fått til konfirmasjon, smykker fra kjæresten på ungdomsskolen og dåpssmykker. Men jeg bruker ikke disse. De er i "peneste" laget og noen med inngraveringer - smykker som er fantastiske minner, og som jeg alltid kommer til å ta med meg, men det er ikke smykker jeg ville brukt til hverdags. Det er smykker som ikke forteller noe om meg, det eneste som forteller noe om meg er at jeg har valgt å spare på dem. Så har det seg også sånn at jeg til dags dato har interessert meg mer for øredobber og armbånd, men det finnes mye kult og mye som jeg syns kunne passet til min personlighet. Så skulle jeg nå dratt ut for å kjøpe smykker ville jeg kommet hjem med disse under o.l. 




Les mer i arkivet » Mai 2013 » Mars 2013 » Februar 2013


hits