Syns livet er tøft i disse dager

Hvordan begynner jeg? Skal jeg si det rett ut slik jeg virkelig føler, eller skal jeg pynte på det? Lovte meg selv da jeg begynte og blogge igjen at jeg skulle passe på hva jeg sa høyt, men jeg kjenner bare inni meg at jeg trenger å få noe ut og bort fra skuldrene mine. Om ikke annet enn at jeg slipper å bære det alene. Jeg syns livet er hardt om dagen. Det har skjedd så mye overveldende på kort tid. I sommer mistet jeg bestemor, i høst mistet samboeren min jobben pga nedbemanning, vi fant ut at jeg er gravid og er veldig glad for det, men jeg er plaget med kvalme og oppkast som ikke er gøy, samt at jeg vet ikke om jeg har jobb lenger enn ut desember. Det er mye savn, mye hormoner og mye frustrasjon over penger og uvisshet om jobb. Motivasjonen min har bare dalt og dalt siden begynnelsen av oktober, og folk sier " det er ikke vanskelig og se at ikke du er i form ". Når sant skal sies så føler jeg meg som ei grå mus, og er det noe jeg egentlig vil like og tenke om meg selv er det at jeg har en sjel med alle regnbuens farger. Jeg har alltid pleid og være munter og livlig. Men det klarer jeg ikke lenger få frem, for jeg er skikkelig tappet for krefter og mot. Det virker som det skjer noe med oss hvert år som tar oss ti skritt tilbake. Jeg syns ærligtalt vi er to hardtarbeidende og gode mennesker, både i jobbsammenheng og som medmenneske, og at vi nå fortjener ei årrekke med medgang!! I'm just saying.

Mishandling av barn får meg til og se rødt!

Av og til lurer jeg på om jeg har valgt feil yrke. Jeg er utdannet barnevernpedagog, men takk og lov for at jeg ikke jobber i barnevernet. Som den følsomme personen jeg er, tror jeg ikke jeg kunne klart og holde hodet kaldt i tøffe situasjoner - ikke når det gjelder babyer, ikke når det gjelder funksjonshemmede barn og generelt små barn, som i motsetning til en voksen blir ganske hjelpesløse. Jeg kikker alltid på VG.no og DB.no og det er jo ikke akkurat få ganger det har stått noe om barn som blir mishandlet eller har vært utsatt for omsorgssvikt, men det jeg kom over i dag tok kaka! Sist jeg ble så sint som jeg er nå, var da en mor og stefar mishandlet en 1 år gammel gutt til døde. Han hadde brudd i nesten alle ledd, og de hadde bokstaveligtalt brukket ryggraden hans i to. Jeg glemmer det aldri, og spesielt etter jeg selv ble mor så gjør det faktisk veldig vondt og vite om hva andre får gjennomgå. Det jeg så i dag, på DB, var en overvåkningsvideo fra en barnehage i Kina, hvor en barnehage-ansatt mishandlet ei funksjonshemmet jente på 4 år. Det jeg så fikk meg til og grine, og jeg ble så forbanna at jeg nesten får lyst og reise til Kina og kaste denne dumme dama til ulvene, bjørnene, haiene, krokodillene osv. Jeg får så vondt inni meg når jeg ser hvordan denne jenta blir slengt rundt på gulvet og i lufta at jeg har ikke ord. For noen år siden jobbet jeg selv med multifunksjonshemmede barn, og som mor og fordi jeg generelt bryr meg om de minste og mest uskyldige i verden, så får jeg bare lyst og grine! Jeg blir nesten redd for og levere fra meg min datter til andre, fordi jeg vet ikke hva de faktisk gjør med henne, jeg vet bare det de sier. Kanskje jeg høres litt småparanoid ut. Det bryr meg ikke. Fordi etter det jeg selv har fått oppleve fra min tid på Røde Kors sin alarmtlf og Kors på halsen, så er det så lite som forundrer meg lenger. Dessverre. Det kan skje mye bak lukkede dører og av og til føler jeg nesten jeg er på randen av et sammenbrudd pga alle de tilfellene jeg leser om og hører om stakkars små og så kan jeg ikke gjøre noe for å hjelpe mot denne jævelskapen i verden. Tror neppe det finnes noe Gud.

The Queen bee og beste Pepsi reklamen ever!

 Jeg digger Beyoncè! Hun er et av mine store forbilder og har vært det siden slutten av barneskolen :-) 

Ler meg skakk av mannen i buret !

Adele ble sponset av Dukkemor

For noen uker siden fikk Adele en fin gave i posten fra Dukkemor. Det er bare jeg som har vært treig med og poste. Siden sist jeg blogget har jeg funnet ut at jeg er gravid, og selv om det er ufattelig stor stas så er det ikke til og legge under et teppe at formen ikke er bra. Derfor lite blogging de siste ukene. Men tilbake til Dukkemor. Dama bak tittelen lager flotte hårbånd etter mål, og jammen er de skjønne. Her er et bilde av Adele med den ene typen hårbånd :-) 

 

Godjenta er fornøyd, og konsentrerer seg stort om Tingeling på tv. 

Les mer i arkivet » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012


hits