En bra start p dagen!

I dagtidlig fikk jeg vite at jeg fr fortsette i jobben min, noe som tok ti kg av skuldrene mine. Deilig og slippe og stresse over penger, s dette var en BRA start p dagen. N trenger jeg ikke tenke mer p det fr vren 2014, da permen min gr ut og det er s lenge til at - HELL YEAH!

S til grsdagen:
"Nissefesten" i gr ble utrolig vellykket. Alle ungene fikk mandel i grten, og surprisen var en yoghurt til hver siden de er spass sm. Fr dette da, s mtte jeg prve forklare disse 2ringene hva de skulle lete etter i grten, og at de ikke mtte svelge. De fulgte godt med p meg faktisk, og ja, de ville gjerne ha mandel, og nei, de skulle ikke svelge. Vet ikke hvor mye de skjnte av det eeegentlig, men mtte gi det et forsk. Etter mat kom nissen p besk med en overraskelse til, men det var ikke alle som satt veldig pris p nissebesk, s han mtte bare avlevere det han kom for og reise igjen - helt inn p soverommet. Ellers ble det pepperkake-baking og pynting. Kjempe koselig :)

Bilder kommer.

Hektiske, men trivelige dager

Fra fredag av har det gtt i ett. Fredag var det bursdagsselskap, lrdag var det julebord med jobb og sndag var det juleselskap med familien. Det var veldig trivelig. Deilig med anledninger til pynte seg ekstra, og klsje p noen sterke farger p leppene. Srlig n som jeg er gravid liker jeg fle meg fjong.



Vel, denne uka s skjer det ikke mindre for si det slik,derfor tok vi det helt med ro i gr. Morroa startet p nytt idag med pakke julegaver. Deretter beskte vi min far p sykehuset og s inn til byen igjen for og se rets 3D jule- lysshow. Det var pretty fascinerende greier.

I morgen blir det barnebesk og nissegrt hjemme hos oss, med stor mulighet for nissebesk. Adele syns julenissen er stor stas, og ga han senest p fredag en god klem og et godt kyss. Kanskje ikke s rart siden nissen ga henne en stor pose godteri.

Torsdag str forelpig pen, men jeg har en plan..som ikke er helt bekreftet enn. Forhpentligvis inneholder dagen f.a.m.i.l.y.

Fredag blir en mini-julaften for oss. Vi skal ned til mine foreldre og ssken og ja..rett og slett feire jul p forhnd, med ribbe og pakker som ikke kan drasses med p fly. Vi reiser nemlig til England p lrdag og dermed blir det ikke feiring fr 25 des. Jeg har vrt med p det en gang fr da samboeren min er engelsk, men riktignok i Norge, s da feiret vi jul begge dagene. Jeg er veldig spent p hvordan det vil bli, i og med jeg er noks hjemmekjr rundt denne hytiden. Det er ogs et litt spesielt r i r, i og med bestemor gikk bort i sommer og jeg vet at ikke alle her hjemme ser frem til denne dagen, i r.

Julestrmpen til Adele er underveis. Oppi den blir hun finne 1 Smoothie, 1 mandarin, Mikke Mus redder julen, 1 miniatyrpose ostepop og noe engelsk godteri. Dette har vrt en rlig tradisjon i vr familie som hrer julen med for min del, og det vil jeg fre videre - selvom hun kun er to r. S morgenen 24 desember, starter vi p norsk vis, med strmpe og film. I de siste rene har jeg lagt en slags elsk p Mikke Mus og Donald i juletider og det passer jo ypperlig ettersom Adele selv er fan av "muuuuus". Oh som jeg gleder meg og OH som jeg elsker den jenta mi!!



Anbefaler Flying Superkids t de med barn

For to r siden fikk jeg gratisbilletter til dette showet - Flying superkids. Jeg visste ingenting om de, men i og med jeg hadde ftt 4 billetter uten og betale noe for dem s tok jeg med meg alle mine ssken for sjekke dem ut. Det er vel hovedsaklig et show for barn, men ogs barnefamilier. Jeg var 22 p det tidspunktet - et stort barn, og jeg elsket hvert min. Syns faktisk huske jeg ble litt rrt av tanken p hva sm barn kan prestere (jeg hadde nettopp fdt) og ungdom. I januar tar de turen hit til Srlandet igjen, og da skal jeg ta med meg Adele og pappaen :) Vi gleder oss stort til og se denne danske gjengen opptre med dans, sang, turn og akrobatikk. Hyt og lavt, og med et energiniv lik 1000!

(Noen bilder lnt fra Google)

God jul m/julekort



vre gravid er ingen dans p roser

Dette innlegget er ikke ment bli til for klage, men for vre helt rlig rundt det vre gravid. For bde de kvinnene som ikke har vrt gravide og mannfolka som ikke kan bli gravid, lurer jeg av og p til hvordan de oppfatter gravide, som meg selv. Tror de vi syter oss til alt og bruker "jeg er gravid" som en unnskyldning? Jeg kunne nske alle hadde kunnskap og forstelse, fordi nr jeg for endte gang p s og s mange uker m gi samme svar nr folk spr meg hvordan jeg fler meg n, s syns jeg nesten det er smtt flaut svare. Tror de meg liksom nr jeg svarer at formen er den samme som for 1,4 og 8 uker siden. Ingen forandring. Takk og lov s sa en kollega til meg etter terminmtet i forrige uke, at jeg kunne bare vre sykemeldt med god samvittighet!

Noen gravide de har ingen plager som helst, noen syns det er s koselig og noen savner magen nr det hele er over. La meg si at jeg ikke er en av dem, og la meg i samme setning si at jeg gleeeeder meg som et barn p julaften, til bli mamma igjen. H*n er dypt nsket. Men etter to svangerskap med kvalme og oppkast helt ut i andre trimester - og jeg vet ikke nr det vil gi seg denne gangen - s skal jeg IKKE ha flere barn. En annen ulempe som flger med kvalmen ( og det gjelder kvalme generelt og har ingenting med graviditet gjre ), er at spyttproduksjonen min har skutt i taket og det er ikke vanlig spytt, og det er helt pyton. Svelger jeg det, spyr jeg, prver jeg f det p et normalt niv blir jeg trr i kjeften - som om jeg skulle prvd svelge en skje kanel.. Da spyr jeg au. S enten m jeg spytte konstant ( niiice nr man er jente ), eller s m jeg spise/drikke/ha noe smakfullt i munnen til enhver tid. Det hres kanskje ikke ut som et problem, men jeg syns det hadde vrt mye enklere om det bare ville gi seg, i og med det ikke er alt jeg vil ha i nrheten av tunga mi..eller mer det at jeg ikke takler det. Oh well.

I lpet av de siste to ukene har jeg ogs ftt bekkenlsning, noe i teorien alle gravide fr, men ikke alle fr smerter. For min del har det vrt en flelse av og vre konstant lemster i nedre del av magen, samt at jeg fr vondt i hyre rompeball, hofte og lr. Kun hyre. Jeg kaver nr jeg skal ut av senga, jeg kaver nr jeg m st p et ben for ta p/av meg enten strmpebukse, sko o.l, eller nr jeg m bye meg for lfte noe tungt. Av og til nr jeg gr s kan jeg plutselig falle litt sammen, akkurat som noen kakker deg bak kneet. Very funny. Jordmor kunne heldigvis berolige meg p mandag, med at det mest sannsynlig ikke ville bli verre, men at det heller ville bli bedre ettersom livmoren vil trekke seg litt mer opp. La oss for gudsskyld hpe det.

S syns jeg det er relativt tungt vre gravid. Ikke fordi magen min er s stor ( eller fordi puppene mine ser ut som meloner som tilhrer noen andres kropp), men fordi jeg er mer trtt enn vanlig (pga kvalmen), energien fort tappes og fordi jeg har vondt. S m jeg fungere overalt; p jobb, hjemme, som mamma, husmor, kjreste og ikke minst skal jeg ogs vre noens venn. Men herre, jada jada - det er selvpskyldt og vel verdt det til slutt. Hjerte, hjerte, hjerte! Opp i dette finnes det meget gode stunder ogs. F.eks nr jeg fikk hre de vakre hjerteslagene, nr jeg kjenner forsiktige spark, nr jeg kan handle ting til babyen o.l. Forleden dag skulle jeg nemlig handle julegaver og "snubla" over Newbie-serien til Kappahl, som jeg forelska meg i og handla inn en hel hau til JENTE!! Heldigvis kan jeg bytte det helt til etter ultralyd hvis det skulle vise seg at jenta mi har en penis :)

Boost for mammahjertet

Jeg kunne skrytt dattera mi opp i skyene hele dagen. Kanskje de fleste mdre mener det om sine barn, men jeg syns iallefall vr jente er nrmest en sensasjon alts! Hun er bare helt r!! Jeg var p et intervju for en tid tilbake og ble spurt om hva som motiverer og inspirerer meg. Det var et enkelt sprsml: Min datter, svarte jeg. De lurte p hvor gammel hun var. Jeg svarer at hun blir to, og de flirer litt over at jeg faktisk blir motivert av..la meg tippe hva de tenkte p..noen som er i trassalderen. Jeg flirte litt med. Det kan jo sklart vre utfordrende, men hun motiverer og inspirerer meg til alltid vre p mitt beste, vre en god mamma og nettopp fordi hun utfordrer meg til og tenke nytt. Med det sagt, s er 99% bare gy med henne. Hun motiverer meg ogs med sitt evige gode humr. Som f.eks i natt da hun kom inn i senga til oss, men ikke for sove. Jeg er trtt, og pappaen er trtt. Adele er lysvken, men hun ligger rolig og stirrer p oss. S ser jeg bort p henne og fr et stort glis og et "hei hei!", i fleisen. Jeg sier at vi m sove og snur meg vekk. Det gr vel et halvt minutt fr hun klatrer over meg og igjen sier "hei hei!, og "diggediggedigge" mens hun prver kile meg under haka med sine sm hender. Da m jeg jo bare le med henne, for hun er godheten selv.

Her kommer tittelen inn - et boost for mammahjertet. Vi var nemlig til foreldresamtale i bhg for to uker siden, og vi gikk derfra med to feite glis rundt ansiktet. De hadde ingenting "negativt" si om Adele. Jeg har sett at noen av ungene p avd. hennes slr og biter, og har jo tenkt at Adele kanskje skulle bli bitt av basillen. Men Adele var baresnill, omsorgsfull og munter, men hun lot seg ikke overkjre av noen - noe jeg har lurt p i og med at hun er s snill som hun faktisk er. Hun henger heller ikke etter p noen omrder, og det er jo au hyggelig f en bekreftelse p. Det som gjorde meg mest stolt, var da de sa at de ansatte blir glad av vre rundt henne og at de blir glad av se henne.. Hun som sa det, lo mens hun sa det, fordi hun syns Adele er s vittig - noe hun virkelig kan vre. S jeg flte meg rimelig sikker p at jeg og pappaen hadde gjort en knall jobb med henne slangt, og vi hper selvflgelig p at vi kan klare det slenge vi lever.

Dette er sikkert veldig klisj, men guri malla s gy det er f lov vre foreldre! Ingenting kan mle seg med den kjrligheten, ingenting berrer meg mer, ingenting gjr meg mer srbr og stolt p samme tid. Det er et vanvittig privilegie, som alle m sette pris p.

Hjemmefdsel kanskje?

Jeg har enn god tid p meg til og bestemme meg, men skal til jordmor p mandag og tenkte da og ta dette opp med henne. Jeg er blitt veldig gira p tanken om en hjemmefdsel, av flere grunner. For det frste hadde det vrt s enormt koselig og dele frste natt med far og storesster. For det andre kan jeg bare se for meg at det er roligere hjemme enn p sykehuset. Etter sist fdsel mtte jeg og Adele dele rom med en som hadde kolikk, og da er det ikke veldig lett og slappe av. Sist, men ikke minst s frister dette alternativet da sist fdsel gikk s ufattelig raskt at jeg er snn smtt redd for at jeg kan komme til ikke rekke frem i tide denne gangen..sett at det skulle g raskere som ofte 2 fdsel gjr. MEN det som holder meg igjen er ogs tanken p at det ikke skal g like greit som det gjorde sist. Da trengte jeg ikke...eller, rakk ikke, smertestillende. Hva om jeg p dd og liv trenger det denne gangen? Hva om fdselen tar lengre tid? Hva om noe gr galt? Jeg ser frem til snakke med jordmor og hre hennes tanker rundt det.


(Bildet er lnt fra Google)




Les mer i arkivet Mai 2013 Mars 2013 Februar 2013


hits