En bra start på dagen!

I dagtidlig fikk jeg vite at jeg får fortsette i jobben min, noe som tok ti kg av skuldrene mine. Deilig og slippe og stresse over penger, så dette var en BRA start på dagen. Nå trenger jeg ikke tenke mer på det før våren 2014, da permen min går ut og det er så lenge til at - HELL YEAH!

Så til gårsdagen:
"Nissefesten" i går ble utrolig vellykket. Alle ungene fikk mandel i grøten, og surprisen var en yoghurt til hver siden de er såpass små. Før dette da, så måtte jeg prøve å forklare disse 2åringene hva de skulle lete etter i grøten, og at de ikke måtte svelge. De fulgte godt med på meg faktisk, og ja, de ville gjerne ha mandel, og nei, de skulle ikke svelge. Vet ikke hvor mye de skjønte av det eeegentlig, men måtte gi det et forsøk. Etter mat kom nissen på besøk med en overraskelse til, men det var ikke alle som satt veldig pris på nissebesøk, så han måtte bare avlevere det han kom for og reise igjen - helt inn på soverommet. Ellers ble det pepperkake-baking og pynting. Kjempe koselig :)

Bilder kommer.

Hektiske, men trivelige dager

Fra fredag av har det gått i ett. Fredag var det bursdagsselskap, lørdag var det julebord med jobb og søndag var det juleselskap med familien. Det var veldig trivelig. Deilig med anledninger til å pynte seg ekstra, og klæsje på noen sterke farger på leppene. Særlig nå som jeg er gravid liker jeg å føle meg fjong.



Vel, denne uka så skjer det ikke mindre for å si det slik,derfor tok vi det helt med ro i går. Morroa startet på nytt idag med å pakke julegaver. Deretter besøkte vi min far på sykehuset og så inn til byen igjen  for og se årets 3D jule- lysshow. Det var pretty fascinerende greier. 

I morgen blir det barnebesøk og nissegrøt hjemme hos oss, med stor mulighet for nissebesøk. Adele syns julenissen er stor stas, og ga han senest på fredag en god klem og et godt kyss. Kanskje ikke så rart siden nissen ga henne en stor pose godteri.

Torsdag står foreløpig åpen, men jeg har en plan..som ikke er helt bekreftet ennå. Forhåpentligvis inneholder dagen f.a.m.i.l.y. 

Fredag blir en mini-julaften for oss. Vi skal ned til mine foreldre og søsken og ja..rett og slett feire jul på forhånd, med ribbe og pakker som ikke kan drasses med på fly. Vi reiser nemlig til England på lørdag og dermed blir det ikke feiring før 25 des. Jeg har vært med på det en gang før da samboeren min er engelsk, men riktignok i Norge, så da feiret vi jul begge dagene. Jeg er veldig spent på hvordan det vil bli, i og med jeg er nokså hjemmekjær rundt denne høytiden. Det er også et litt spesielt år i år, i og med bestemor gikk bort i sommer og jeg vet at ikke alle her hjemme ser frem til denne dagen, i år.

Julestrømpen til Adele er underveis. Oppi den blir hun å finne 1 Smoothie, 1 mandarin, Mikke Mus redder julen, 1 miniatyrpose ostepop og noe engelsk godteri. Dette har vært en årlig tradisjon i vår familie som hører julen med for min del, og det vil jeg føre videre - selvom hun kun er to år. Så morgenen 24 desember, starter vi på norsk vis, med strømpe og film. I de siste årene har jeg lagt en slags elsk på Mikke Mus og Donald i juletider og det passer jo ypperlig ettersom Adele selv er fan av "muuuuus". Oh som jeg gleder meg og OH som jeg elsker den jenta mi!!



Anbefaler Flying Superkids t de med barn

For to år siden fikk jeg gratisbilletter til dette showet - Flying superkids. Jeg visste ingenting om de, men i og med jeg hadde fått 4 billetter uten og betale noe for dem så tok jeg med meg alle mine søsken for å sjekke dem ut. Det er vel hovedsaklig et show for barn, men også barnefamilier. Jeg var 22 på det tidspunktet - et stort barn, og jeg elsket hvert min. Syns faktisk å huske jeg ble litt rørt av tanken på hva små barn kan prestere (jeg hadde nettopp født) og ungdom. I januar tar de turen hit til Sørlandet igjen, og da skal jeg ta med meg Adele og pappaen :) Vi gleder oss stort til og se denne danske gjengen opptre med dans, sang, turn og akrobatikk. Høyt og lavt, og med et energinivå lik 1000! 

(Noen bilder lånt fra Google)

God jul m/julekort



Å være gravid er ingen dans på roser

Dette innlegget er ikke ment å bli til for å klage, men for å være helt ærlig rundt det å være gravid. For både de kvinnene som ikke har vært gravide og mannfolka som ikke kan bli gravid, lurer jeg av og på til hvordan de oppfatter gravide, som meg selv. Tror de vi syter oss til alt og bruker "jeg er gravid" som en unnskyldning? Jeg kunne ønske alle hadde kunnskap og forståelse, fordi når jeg for endte gang på så og så mange uker må gi samme svar når folk spør meg hvordan jeg føler meg nå, så syns jeg nesten det er smått flaut å svare. Tror de meg liksom når jeg svarer at formen er den samme som for 1,4 og 8 uker siden. Ingen forandring. Takk og lov så sa en kollega til meg etter terminmøtet i forrige uke, at jeg kunne bare være sykemeldt med god samvittighet!

Noen gravide de har ingen plager som helst, noen syns det er såååå koselig og noen savner magen når det hele er over. La meg si at jeg ikke er en av dem, og la meg i samme setning si at jeg gleeeeder meg som et barn på julaften, til å bli mamma igjen. H*n er dypt ønsket. Men etter to svangerskap med kvalme og oppkast helt ut i andre trimester - og jeg vet ikke når det vil gi seg denne gangen - så skal jeg IKKE ha flere barn. En annen ulempe som følger med kvalmen ( og det gjelder kvalme generelt og har ingenting med graviditet å gjøre ), er at spyttproduksjonen min har skutt i taket og det er ikke vanlig spytt, og det er helt pyton. Svelger jeg det, spyr jeg, prøver jeg å få det på et normalt nivå blir jeg tørr i kjeften - som om jeg skulle prøvd å svelge en skje kanel.. Da spyr jeg au. Så enten må jeg spytte konstant ( niiice når man er jente ), eller så må jeg spise/drikke/ha noe smakfullt i munnen til enhver tid. Det høres kanskje ikke ut som et problem, men jeg syns det hadde vært mye enklere om det bare ville gi seg, i og med det ikke er alt jeg vil ha i nærheten av tunga mi..eller mer det at jeg ikke takler det. Oh well.

 I løpet av de siste to ukene har jeg også fått bekkenløsning, noe i teorien alle gravide får, men ikke alle får smerter. For min del har det vært en følelse av og være konstant lemster i nedre del av magen, samt at jeg får vondt i høyre rompeball, hofte og lår. Kun høyre. Jeg kaver når jeg skal ut av senga, jeg kaver når jeg må stå på et ben for å ta på/av meg enten strømpebukse, sko o.l, eller når jeg må bøye meg for å løfte noe tungt. Av og til når jeg går så kan jeg plutselig falle litt sammen, akkurat som noen kakker deg bak kneet. Very funny. Jordmor kunne heldigvis berolige meg på mandag, med at det mest sannsynlig ikke ville bli verre, men at det heller ville bli bedre ettersom livmoren vil trekke seg litt mer opp. La oss for gudsskyld håpe det. 

Så syns jeg det er relativt tungt å være gravid. Ikke fordi magen min er så stor ( eller fordi puppene mine ser ut som meloner som tilhører noen andres kropp), men fordi jeg er mer trøtt enn vanlig (pga kvalmen), energien fort tappes og fordi jeg har vondt. Så må jeg fungere overalt; på jobb, hjemme, som mamma, husmor, kjæreste og ikke minst skal jeg også være noens venn. Men herre, jada jada - det er selvpåskyldt og vel verdt det til slutt. Hjerte, hjerte, hjerte! Opp i dette finnes det meget gode stunder også. F.eks når jeg fikk høre de vakre hjerteslagene, når jeg kjenner forsiktige spark, når jeg kan handle ting til babyen o.l. Forleden dag skulle jeg nemlig handle julegaver og "snubla" over Newbie-serien til Kappahl, som jeg forelska meg i og handla inn en hel hau til JENTE!! Heldigvis kan jeg bytte det helt til etter ultralyd hvis det skulle vise seg at jenta mi har en penis :) 

Boost for mammahjertet

Jeg kunne skrytt dattera mi opp i skyene hele dagen. Kanskje de fleste mødre mener det om sine barn, men jeg syns iallefall vår jente er nærmest en sensasjon altså! Hun er bare helt rå!! Jeg var på et intervju for en tid tilbake og ble spurt om hva som motiverer og inspirerer meg. Det var et enkelt spørsmål: Min datter, svarte jeg. De lurte på hvor gammel hun var. Jeg svarer at hun blir to, og de flirer litt over at jeg faktisk blir motivert av..la meg tippe hva de tenkte på..noen som er i trassalderen. Jeg flirte litt med. Det kan jo såklart være utfordrende, men hun motiverer og inspirerer meg til å alltid være på mitt beste, være en god mamma og nettopp fordi hun utfordrer meg til og tenke nytt. Med det sagt, så er 99% bare gøy med henne. Hun motiverer meg også med sitt evige gode humør. Som f.eks i natt da hun kom inn i senga til oss, men ikke for å sove. Jeg er trøtt, og pappaen er trøtt. Adele er lysvåken, men hun ligger rolig og stirrer på oss. Så ser jeg bort på henne og får et stort glis og et "hei hei!", i fleisen. Jeg sier at vi må sove og snur meg vekk. Det går vel et halvt minutt før hun klatrer over meg og igjen sier "hei hei!, og "diggediggedigge" mens hun prøver å kile meg under haka med sine små hender. Da må jeg jo bare le med henne, for hun er godheten selv.

Her kommer tittelen inn - et boost for mammahjertet. Vi var nemlig til foreldresamtale i bhg for to uker siden, og vi gikk derfra med to feite glis rundt ansiktet. De hadde ingenting "negativt" å si om Adele. Jeg har sett at noen av ungene på avd. hennes slår og biter, og har jo tenkt at Adele kanskje skulle bli bitt av basillen. Men Adele var bare snill, omsorgsfull og munter, men hun lot seg ikke overkjøre av noen - noe jeg har lurt på i og med at hun er så snill som hun faktisk er. Hun henger heller ikke etter på noen områder, og det er jo au hyggelig å få en bekreftelse på. Det som gjorde meg mest stolt, var da de sa at de ansatte blir glad av å være rundt henne og at de blir glad av å se henne.. Hun som sa det, lo mens hun sa det, fordi hun syns Adele er så vittig - noe hun virkelig kan være. Så jeg følte meg rimelig sikker på at jeg og pappaen hadde gjort en knall jobb med henne sålangt, og vi håper selvfølgelig på at vi kan klare det sålenge vi lever.

Dette er sikkert veldig klisjè, men guri malla så gøy det er å få lov å være foreldre! Ingenting kan måle seg med den kjærligheten, ingenting berører meg mer, ingenting gjør meg mer sårbår og stolt på samme tid. Det er et vanvittig privilegie, som alle må sette pris på. 

 

Hjemmefødsel kanskje?

Jeg har ennå god tid på meg til og bestemme meg, men skal til jordmor på mandag og tenkte da og ta dette opp med henne. Jeg er blitt veldig gira på tanken om en hjemmefødsel, av flere grunner. For det første hadde det vært så enormt koselig og dele første natt med far og storesøster. For det andre kan jeg bare se for meg at det er roligere hjemme enn på sykehuset. Etter sist fødsel måtte jeg og Adele dele rom med en som hadde kolikk, og da er det ikke veldig lett og slappe av. Sist, men ikke minst så frister dette alternativet da sist fødsel gikk så ufattelig raskt at jeg er sånn smått redd for at jeg kan komme til å ikke rekke frem i tide denne gangen..sett at det skulle gå raskere som ofte 2 fødsel gjør. MEN det som holder meg igjen er også tanken på at det ikke skal gå like greit som det gjorde sist. Da trengte jeg ikke...eller, rakk ikke, smertestillende. Hva om jeg på død og liv trenger det denne gangen? Hva om fødselen tar lengre tid? Hva om noe går galt? Jeg ser frem til å snakke med jordmor og høre hennes tanker rundt det. 

 


 (Bildet er lånt fra Google) 




Les mer i arkivet » Mai 2013 » Mars 2013 » Februar 2013


hits