Kvinner ditt/datt, jobb ditt/datt...

Må si jeg begynner bli litt oppgitt over all likestillings-praten, karrierekvinner vs. hjemmeværende osv. Aldri i mitt liv kommer jeg til å beklage at jeg er mamma, aldri kommer jeg til å beklage at jeg velger å jobbe redusert for å være med mine barn, og jeg har heller ingen dårlig samvittighet for at min datter er noen timer i bhg. 2-3 dager i uka.

 



Er du fordomsfull/ Life is too short

Jeg bet meg merke i en krass kommentar ei venninne fikk til et av hennes blogginnlegg, og kom samtidig da til å tenke på kommentarer jeg har hørt folk slenge ut i lufta om "bloggere". Akkurat som det skulle være en egen rase?  Uten at jeg vet om det er ment slik, uttrykker de en negativ holdning til det å blogge. Disse folkene har såklart ikke blogg selv (men de griper gjerne sjansen til å få inn en neg. kommentar om folk som blogger) Altså..er folk nødt til å kommentere når noen velger å gjøre annerledes enn dem selv? Jeg har en blogg, men anser ikke meg selv som en såkalt "blogger". Jeg langt ifra lever av det. Tjener faktisk ikke ei krone på det, men trives med å skrive som jeg har gjort siden jeg først lærte det. Jeg har skrevet i mange år, dette er bare en annen plattform. Trives med å la meg inspirere av andre og dele erfaringer, når jeg selv vil og når jeg kan gjøre det med god samvittighet. 


Så finnes det de som lever av å blogge, har med seg mac og kamera oooveralt. Ja hva så? Kan de ikke bare få lov og styre som de ønsker :-) Jeg skulle gjerne levd av å skrive selv. Det at man har valgt å opprette blogg, og bruker mye..eller lite, tid på den, betyr ikke at en ikke har noe mellom ørene eller at man kaster bort tid. Mennesker er såklart ulike, så det er sikkert noen av dem au, som med alt annet. Men jeg leser like gjerne noens blogg, enn å sette meg ned med en novelle. Da kjeder jeg meg rett som det er. På bloggene jeg leser får man en bit av the real deal, og jeg blir motivert og inspirert. Det vil jeg heller bruke tid på enn å lese fiksjon. Det finnes mange bra blogger og de færreste av dem ligger på noen toppliste. 

Noen velger og skrive dagbok, noen velger og lese bøker. Det er da ett fett om man heller vil bruke den tiden på og skrive/lese blogg. Forskjellen er verktøyet. Sier ikke dette fordi noen har fornærmet meg personlig, men fordi jeg generelt i livet er lei av mennesker som føler seg ovenpå, som er "bedre enn", mennesker som dømmer basert på at de tror de kjenner et menneske, mennesker som dømmer andre som velger annerledes. Gosh, jeg er shitlei sånne folk som tror de er så åpne og liberale og som faktisk heller er trangsynte og fordomsfulle.

Jeg syns at mennesker som ikke gjør andre vondt, skal få lov og styre med sitt som de vil. Så kan heller alle andre kommentere når de har noe positivt og si, når det direkte berører dem, eller når de blir spurt om sin mening. Før det ser jeg ingen grunn til at noen skal behøve å si noe hvis alt de kan komme på kun er av negativ art.

Såklart har jeg selv mine meninger til tider og kan være uenig i hvordan andre styrer, men hvor ofte betyr det egentlig noe? Hvor ofte er det vesentlig hva jeg syns? Mennesker kan være så utrolig forskjellige, og det finnes mange alternativ som er rette alternativ - det avhenger av hvem vi er. Så..har jeg ikke noe med det, så holder jeg snavla igjen. 

 

Lånt fra Google.no




Want something done right....?

I dag kjenner jeg at jeg gleder meg til lørdag, kanskje ennå mer til søndag. Poenget er at jeg gleder meg til fredagen er overstått. Jeg har vel ca. halve mitt liv fått høre at hvis jeg kan bli bedre til noe er det å samarbeide med andre. Dessverre kan jeg ikke gjøre så mye med at jeg helt enkelt liker å gjøre ting selv, hvis ikke blir det (faen) ikke gjort (riktig), og det er tålmodigheten min som da settes på prøve ! Vel, det skal sies at det kommer veldig an på hvem jeg må samarbeide med og hva det gjelder. Noen er veldig greie å forholde seg til, de holder ord, handler som de snakker og er drevne. Andre er enten stikk motsatt eller noe midt i mellom. Noen ting er bare for gøy, andre er små bagateller, mens noe er en smule livsviktig på sett og vis. Så når jeg da må bruke min fritid på og maile, planlegge, fikse og ta tlf pga. noen andre, og ansvaret samtidig faller på meg, da blir jeg litt "muggen". Hadde jeg hatt ansvar for noe alene, hadde det vært gjort "igår"ikke sant. Ikke "i morgen" aka to dager før deadline. Kanskje jeg ikke hadde brydd meg hvis ikke jeg hadde en familie å ta vare på, og kanskje hadde jeg ikke brydd meg hvis ikke jeg var gravid. Men hverdagen min er som den er, og derfor blir jeg brydd når det går utover fritiden min. Jeg vet at i noen tilfeller må en være litt fleksibel, og det kan jeg være. Men ikke super - godta alt - fleksibel. Det noen prioriterer, prioriterer ikke jeg. Det noen kan klare selv med familie, klarer ikke alltid jeg. Det noen er villig til å ofre, er ikke alltid jeg. Simpel as that.

Men, over til noe annet. Jeg gleder meg til søndag av helt andre grunner også. Vi er nemlig invitert på stek hos min far og samboeren, i deres nye leilighet. Den gleder jeg meg til og se.

The great wall of vaginas



Denne artikkelen fikk jeg på email fra Babyverden.no i dag. Da ble jeg såklart rimelig nysgjerrig på hva som finnes der ute, siden jeg selv er jente. På bildet ser vi 40 av 400 ulike personers understell. Alt fra 18 til 70 og noe - år. Personlig syns jeg dette er noe og rope høyt hurra for, og ja, helt ærlig skulle jeg gjerne hatt det på veggen min bare for å minne meg selv på, og andre venninner o.l som er på besøk at vi burde være fornøyde med oss selv. FAKTISK, som det også blir nevnt såvidt i artikkelen, så er vaginaen inngangsporten til det mest meningsfylte i livet ( for mange av oss ), nemlig muligheten for å lage et barn og ikke minst føde det. Så et rungende høyt hurra for oss fabolouse kvinner!! Less fokus på utseende og mer fokus på hva kroppen vår egentlig er skapt for og hva den får til!

 

Det er ytterst sjelden for å være frekk





Les mer i arkivet » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013


hits