38 uker - Bigger, better, stronger, POWER!

Underskelsen for ente gang, p sykehuset, gikk strlende as u can see. Baby Sharlagt p seg og alle tegn tyder p at det er en jente som stortrives. Jeg er i dag 38 uker, og venter i spenning hele dgnet p antydninger til fdsel. Adele kom flyvende og ganske splutseligi starten av uke 38 og jeg kan ikke hjelpe for hpe baby S snart vil ut. Helst i morgen. Det hadde vrt awesome. Fin bursdagsgave til bestefar i himmelen. Fin gave til mor. Fin gave til far. Flott gave til storesster.




37 uker + 3 dager



NERVS? Meg? TSS. Neeh. JO!!

Ja jeg skal ikke lyve. Jeg fikk en alvorlig stor klump i halsen, og et skeivt smil om munnen for uttrykke "du kdder n?", da jeg var p sykehuset i gr. Til neste uke m jeg inn p min 4 UL, for sjekke veksten til baby S. Jeg har 9 dager p meg til hjelpe henne legge p seg, hvis ikke gr det mot igangsetting. S hvis noen lurer p hvorfor jeg er nervs, s er det grunnen. Jeg skjelver i buksen av tanken, da alle sier det er s mye verre enn en fdsel som starter naturlig. Jeg nsker ikke vre en av de kvinnene som under igangsettelse eventuelt ikke fr pressrier, og m ha en jordmor liggende opp meg for skviiise ut babyen. Nei takk. Fysj. ja, jeg har vrt dum og lest historier p nettet.

P torsdag denne uken er jeg ogs 37 uker, og Adele kom av fri vilje i uke 38. Hvis jeg kunne valgt mellom igangsettelse vs. at baby S kommer to uker fr termin - av seg selv, s er valget soleklart. du lille baby S, du er s velkommen, men legg p deg eller gi meg en kickoff-rie s vi to kan gjre dette selv. Please!

Jeg er imidlertid ikke bekymret for baby S. Ikke enn. I dette svangerskapet har jeg blitt fulgt nye opp og jeg vet at hun har det bra. Hun er aktiv, har flott puls og ligger rett under Adele sin fdselsvekt. Skulle hun komme til verden n har hun veldig gode forutsetninger. Om hun derimot blir liggende i magen min frem til termin eller til og med overtid, uten ta til seg nring, s blir jo saken en annen. Men legene er jo meget forsiktig med hva de sier, og ikke sier, s jeg fr ta dag for dag n og s fr jeg raskt nok svar p hva som blir casen. Manne meg opp m jeg bare begynne med, med en gang. Snart har jeg TO barn. One way or the other.

Gravid-update

Dette er en veldig spennende tid. Iflge mensen-termin har jeg tre uker igjen, og iflge UL er det fem uker igjen. De fleste vil jo ha meg til innstille meg p at UL-terminen er den mest riktige, men alle mine instinkter sier at det ikke kan stemme. Skulle jeg n komme til slutten av mneden og hun enn ikke er kommet til verden, s fr jeg heller bite det i meg. Det er jo til syvende og sist ikke jeg som sitter med den kontrollen. En ting er sikkert; hun kommer nr hun kommer.

Siden sist s har jeg begynt ukentlig hos fysioterapeut, pga bekkenlsning, og derfor ble jeg ogs sykemeldt tidlig i april. Det syns jeg er helt greit. Det var en lettelse for meg bare ta den avgjrelsen og faktisk lytte til kroppen. Fordi jeg merket godt straffen de dagene jeg presset meg selv. Nr det da faktisk fltes som jeg stoppet opp og ikke kom meg noen vei, alts lsning, s fikk det vre nok. Jeg fikk det ogs bekreftet hos fysioterapeuten at her var det ikke som det skulle vre, og belastningen kunne vre noe strre for meg ettersom jeg har brukket ryggen tidligere. It is what it is, s n skal jeg bare gjre det jeg gjre kan og s vet jeg at enden er nr :-)

Vi har ogs til min store forbauselse klart like samme navn. Men samboeren min har ikke drlig tid og avventer sklart slenge som mulig, mest sannsynlig for terge meg, med ta en endelig beslutning. Denne gangen har det vrt vanskelig. Mine navn ble iflge han for fisefine og hans navn, iflge meg, ble for staute. Som en Goliat med hestehale. Navnet vi derimot liker begge to er ordentlig fint, s hper jeg kan f sette det p attesten. We'll see :-))

Det er med skrekkblandet fryd..

Det er med skrekkblandet fryd at jeg skal bli tobarnsmor snart. Ikke misforst. Jeg gleder meg stort til mte babygurl. Hun er etterlengtet og hyt velkommen, men n begynner jeg merke at de siste 6 mnedene ikke har vrt s greie ( de har sklart vrt bde/og), og at de gjenstende mnedene fr babygurl kommer til verden, gr altfor fort. Jeg kunne virkelig trengt mye tid sammen med bare Adele. Kun hun og meg, og masse kos. Denne gangen har det tatt p vre gravid. Kvalme, bekkenplager, nyresten, og at det n begynner bli tungt. Jeg ba selv om bli gravid, men det jeg ikke hadde tenkt over var at jeg kom til bli en "kjedelig" mamma i disse mnedene ( alt er relativt ). Energinivet har gtt i berg -og dalbaner. Hun virker likevel vre tilfreds med meg, og det betyr mye nr jeg har vrt usikker p om jeg strekker til. Jeg tror kanskje det skyldes at vi er en kjrlig familie, og at det ikke har vrt mangel p kjrlighet til tross for lav energi. Det jeg savner mest er ta henne med p tur ut. Noe vi gjorde nesten daglig fr jeg ble gravid. N spr hun au daglig om ikke vi kan ut og leke i skogen. Dit har jeg vrt med Adele og samboeren en gang i r, og det gikk bare oppover og oppover. Legg til dyp sn, og bekkenet mitt skrek etter hvile nesten fr jeg kom ut dra. S det syns jeg er litt smtrist, da jeg gjerne vil vre med leke like mye som fr. Men men, n som jeg er gravid gjr Adele og jeg roligere ting, men koselige ting. Det er bare mammahjertet som blir litt trist for alle stundene det gr glipp av. Oh well. Hormoner.

Om en uke reiser samboeren til Afrika i 10 dager. Det au med skrekkblandet fryd, fordi jeg er litt redd for at Adele kanskje vil kjede seg med en nesten hygravid mamma. Jeg skal derimot prve bite tennene sammen og nyte denne tiden vi har alene. Jeg har fri fra jobb og bhg er stengt. Vi skal kose oss masse! Vi skal blant annet male pskeegg, pynte kvister med fargerike fjr, ha venner med barn p lunsj, og forhpentligvis til Leos lekeland. Skulle det n ikke g etter planen vet jeg at mamsen min gjerne vil ha henne p lns, mens jeg lader batteriene. We'll see hva som skjer, men jeg krysser fingrene for at det kommer noen uante krefter min vei. Jeg har tross alt vrt alene med henne i overkant av 30 dager fr, men uten vre gravid. That's the only challenge.

Forvrig hadde vi en flott dag forrige tirsdag. Vi fikk handlet inn mye av det vi manglet til babygurl, og tok oss hver vr Mc.Flurry. Adelemor klarte riktignok ikke halve isen engang, men det er noe med det kunne f ha sin egen. Det var stas for ei lita snuppe :-)

(jeg gidder IKKE se i kamera)








Vel, n er jeg trttesen.no. Good bye!

22 uker p vei/ Hjemmefdsel eller ikke?

I dag er jeg 22 uker p vei iflge UL-termin. En skulle jo anta det var riktig, men det stemmer ikke utifra min siste mens. S derfor skal jeg til oppflgingssjekk i april, for ta ml p nytt og finne ut hva den bldningen kom fra, om det ikke var mensen. Vet ikke helt hvordan de har tenkt sjekke det, men s er jeg heller ingen ekspert. Jeg er iallefall spent, og hper det er min termin som er den riktige :-)

Men s var det jo det O'store sprsmlet om jeg skal velge hjemmefdsel eller ei. Jeg klarer rett og slett ikke ta et valg, og det av kun egoistiske rsaker: hva om jeg ikke holder ut smerten?! Jeg har jo s lyst - egentlig. Det er litt synd si fra seg denne opplevelsen i og med det er siste gang jeg kommer til fde. Jeg syns babyer er herlige, men jeg har tatt et fornuftens valg, og str ved det. To barn er akkurat midt i blinken for meg. Av tre rsaker: En skal ha rd til ta GODT vare p dem, en skal vie alle barna sine like mye oppmerksomhet og fordi jeg ikke liker g gravid ( jeg syns det er bittelitt plagsomt med kvalme, bekkenlsning, halsbrann og pupper som hviler p magen min. Not Cool).

Litt snn her. Bildet er fra google.no

MEN slenge samboeren er fornyd, tar jeg det med et smil.

Erfaring fra hjemmefdsel, noen?


Etter jeg skrev dette innlegget fikk jeg en kommentar, og vil derfor bare legge til og rette opp i evt. misforstelser fr folk skulle fle seg truffet; Det at jeg kun nsker meg 2 barn pga. "..en skal ha rd til ta GODT vare p dem, en skal vie alle barna sine like mye oppmerksomhet...", betyr ikke at jeg i samme setning sier at de som velger f flere barn ikke kan ta vare p dem ogs. Faktisk s sier jeg ingenting om alle andre, fordi mennesker velger og trives med forskjellige ting i livet. Jeg skriver utifra mitt perspektiv. Det innebrer i denne sammenheng hvor vi er i livet n og hva vi nsker ut av livet senere.

En annen ting er at det kun er meg og samboeren som vet hva vr konomi kan tle, og vi vet at vi to kan tilby tid og kvalitet til 2. Vi har bl.a. planer om bygge en buffer til vre barn skal ut i voksenlivet. Adeles er allerede oppe og gr. I vrt tilfelle er det en boligsparingskonto og en sparekonto til f.eks lappen eller skole. Hvem vet hva vre barn nsker i fremtiden - men det er en sikkerthet vi nsker kunne tilby. Jeg nsker ogs ha muligheten til tilby enkelte ting jeg ikke kunne oppleve som liten p.g.a konomi. F.eks ut og reise og la ungene bli kjent med fremmede kulturer. Med 4 barn blir det plutselig dobbelt s dyrt. Vi har lyst og leve GODT (igjen er det kun oss som vet hva vr konomi i nuetkan tle). Godt for meg er ikke strekke oss og strekke oss og vende p krona hver mned + litt ekstra. Men sklart, om jeg n var gravid med tvillinger eller trillinger hadde de vrt like velkomne, og to av de menneskene jeg ser mest opp til har 4 relativt tette barn og de er virkelig forbilder! Men, det er ikke noe for oss - i utgangspunktet.

Hjemmefdsel kanskje?

Jeg har enn god tid p meg til og bestemme meg, men skal til jordmor p mandag og tenkte da og ta dette opp med henne. Jeg er blitt veldig gira p tanken om en hjemmefdsel, av flere grunner. For det frste hadde det vrt s enormt koselig og dele frste natt med far og storesster. For det andre kan jeg bare se for meg at det er roligere hjemme enn p sykehuset. Etter sist fdsel mtte jeg og Adele dele rom med en som hadde kolikk, og da er det ikke veldig lett og slappe av. Sist, men ikke minst s frister dette alternativet da sist fdsel gikk s ufattelig raskt at jeg er snn smtt redd for at jeg kan komme til ikke rekke frem i tide denne gangen..sett at det skulle g raskere som ofte 2 fdsel gjr. MEN det som holder meg igjen er ogs tanken p at det ikke skal g like greit som det gjorde sist. Da trengte jeg ikke...eller, rakk ikke, smertestillende. Hva om jeg p dd og liv trenger det denne gangen? Hva om fdselen tar lengre tid? Hva om noe gr galt? Jeg ser frem til snakke med jordmor og hre hennes tanker rundt det.


(Bildet er lnt fra Google)




Les mer i arkivet Mai 2013 Mars 2013 Februar 2013


hits